Foreldreopprret

http://www.aftenposten.no/amagasinet/Foreldreopproret-7624562.html#.U9JpPvl_t59

Foreldreopprret

N er vi lei av vre perfekte foreldre. Endelig er det greit spise pizza foran TV.

- I dag skal vi se p Shrek. Og jeg klarer skru p TV-en!

Fire r gamle Ea rigger seg fornyd til i sofaen i den brune tomannsboligen i Asker. Mamma Tuva Jorfald dekker salongbordet. Tomater, salat, avokado, ketchup og en varm, nystekt Grandiosa. Vr s god: middagen er servert!

- Vi spiser stort sett her hver dag, medgir singelmammaen, som holder ferdigmatfanen hyt. Plser, taco og Fjordland, som tilbereder seg selv mens hun fr seg ti minutter i en hagestol. Hos dem funker ikke potetmiddag p kjkkenet.

- Ea og jeg var s slitne etter dagen at det ble kastet mat, skreket og hylt. I stua snakker vi om det vi ser p skjermen mens vi spiser.Barn tler en del plser, fiskekaker og TV-titting. De tler det utrolig mye bedre enn de tler mdre som dr av hjerteinfarkt p grunn av stress!

Nok n

Dagens foreldre kjrer hit. Fakter dit. Leser hyt. Synger falskt. Bygger Lego. Tegner prinsesser. Fr vi teller til ti, p norsk og engelsk, og legger ferien til en dyr dyrepark.

I sin nyeste bok Fdt feminist spr forfatter Marta Breen om vi er blitt en generasjon som er s opptatt av vre gode foreldre at vi tror vi m vre ungenes lekekamerater, og frykter at det ikke teller som samvr vre i samme rom som dem, med mindre vi sitter p gulvet og pusler.

Nr mamma setter seg ved PC-en, vet Ea og hunden Tom at hun er utilgjengelig for en stund.

FOTO:Monica Strmdahl

I mange r har bokhandler og medier pepret oss med gode oppdragerrd og det siste innen pedagogiske modeller, mens mammanettforumene har gjort foreldreskap til en olympisk gren. N mener mange det er gtt for langt.

Kunsten overleve

Opprret har startet, bde i Norge og andre land. Kjendiser, forfattere og bloggere, som Gunhild Dahlberg, Heidi Linde, og Suzanne Aabel, har alle opponert mot de mange kravene til dagens foreldre. Srlig til mammaer.

I fjor skrev skuespilleren Henriette Steenstrup boka Verdens beste mamma - not, og slo et slag for legge lista litt lavere. En blogg som Antisupermamma handler ikke om rosa prinsessekaker og ste barnesmil, men om mislykkede Toro-saker og kunsten overleve.

Selv den norske stat ser ut til synes at nok er nok.

I en artikkel p nettsidene sine skriver Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: "Vi har ftt en foreldregenerasjon som gjr alt for sine barn, p en mte som undergraver barnas autonomi og individualitet, heller enn styrke den. Da skjer det paradoksale at foreldrene gjr sine barn en bjrnetjeneste i bestrebelsen etter vre gode foreldre. Resultatet blir barn og unge som har urealistisk hye forestillinger om seg selv, og uforholdsmessig lite repertoar til takle de naturlige pkjenningene og belastningene som livet byr p."

- Fritt tolket: Barn som fr full oppmerksomhet hele tiden, kan komme til bli ufyselige folk, sier Tuva Jorfald.

Gjr som pappaen til Alberg berg

NRK-journalisten er en av dem som sier stopp en halv. Til hsten kommer hun med boken Singelmammas guide - ikke til lykke, men til hvordan ha det ganske fint, ved slappe av litt mer og senke ambisjonene.

Etter fire r som alenemor har Tuva kommet til at det m vre lov lese avisen i sofaen etter middag, mens datteren ser mer TV eller leker for seg selv. Nr hun setter seg foran PC-en med lesebriller og er pappaen til Albert berg, vet Ea at hun er utilgjengelig for en stund.

For uten egotid (de sekundene man fr lov sitte alene p do teller ikke!), er ikke Tuva noen god mor. Da kjennes det bare som om hun vasser rundt i en skog av rot, matpakker og handleposer og lurer p hvor hun selv er blitt av.

- Jeg tror at det ha et liv utenom barna gjr en til en bedre forelder. S kan man heller vre heltpetterp, sier hun.

BARN SOM FR FULL OPPMERKSOMHET HELE TIDEN, KAN KOMME TIL BLI UFYSELIGE FOLKTuva Jorfald

Hun og datteren har hatt noen liksom-hyggelige sndagsturer til Frognerparken som ble mislykket, fordi Tuva var sliten og Ea grinete. N flater de heller ut, hvis Tuva er helt kjrt.

- Noen helger tilbringer vi store deler av tiden i sofaen, med kakao og Non stop. Jeg fr masse likes nr jeg poster snt p Facebook. Jeg tror mange synes det er deilig hre at det er flere som ikke har vrt i skogen og lrt barna navn p planter og dyr.

Dropper det uviktige

- Fr du aldri drlig samvittighet?

- Egentlig ikke. Jeg vet at datteren min kjenner seg elsket, og Ea og jeg gjr masse fint sammen ogs, med PC og mobil fullstendig av. Da fr det vre greit at jeg kommer heseblesende med ferdigmat fra McDonalds eller en pose ostepop til sommerfesten i barnehagen, innimellom glemmer turdagen og gang p gang fr karnevalsjokk rett fr jeg skal legge meg.

For meg handler det vre en god mor om vre tilstede og gi av seg selv nr det gjelder, ikke om sitte sur og sliten p et teppe og briefe med hjemmelaget mat. Alle m f gjre det som gir dem noe, men noen sliter seg ut p skulle klare alt. Det gjelder ikke kaste bort tiden p det vitrorforventes av oss. Mye av det handler bare om fasade.

All joy and no fun

En annen som mener moderne foreldre er p ville veier, er Jennifer Senior, prisbelnt journalist og redaktr i New York Magazine. Etter ha intervjuet middelklasseforeldre over hele USA, ga hun i vr ut bokaAll Joy and No Fun: The Paradox of Modern Parenthood,som raskt ble en bestselger. Hvis barn er livets strste lykke, spr Senior, som kommer p norsk i september, hvorfor opplever s mange det som enkrise vre forelder?

Jennifer Senior holder foredrag om moderne barneoppdragelse.

FOTO:Ryan Lash

Forfatteren mener det er trekk ved det moderne samfunnet gjr at dagens foreldre opplever kostnadene ved ha barn som tyngre enn fr.

ha hyere forventninger til hva livet og barna skal gi oss, og vre vant til shoppe i livsstiler og se p selvutvikling og lykke som personlige rettigheter, gjr oss drlig forberedt p den langvarige selvoppofrelsen det oppdra barn krever, hevder hun. Dessuten skal dagens foreldre forholde seg til at barns status har skutt i vret med rakettfart, poengterer en anmelder i London Review of Books.

ECONOMICALLY USESLESS, BUT EMOTIONALLY PRICELESSSosiologen Viviana Zelizer om dagens barn

Helt frem til andre verdenskrig jobbet ogs barn i vestlige land p jordene og fabrikkene og bidro til familiens konomi. I dag er de familiens fremste "kjledyr", ppeker Jennifer Senior, og siterer sosiologen Viviana Zelizer, som mener barn er blitt "economically usesless, but emotionally priceless."

I vr tid er det vre mamma og pappa blitt et perfeksjonistisk prosjekt vi bruker uendelig tid og penger p, til tross for at vi ikke aner hva vi forbereder de hpefulle p, i en global verden der fremtiden fremstr som rimelig ukjent.

Slutte stresse og vre mer hands-off, er Seniors resept. Senk forventningene til hva du trenger gi barna dine, og hva du egentlig forventer at de skal gi deg. ta ml av seg til oppdra lykkelige barn, er legge lista altfor hyt, mener hun. En byrde plegge seg selv som forelder, og en byrde for barn alltid skulle vre glade. Sett istedet din lit til at barna opplever lykke gjennom din kjrlighet og ting de opplever og mestrer.

Se Senior snakke om hvorfor s mange av dagens foreldre sliter seg ut p nettstedetTED.

Casa Kaos

I boken Godt nok for de svina som slo ned som en bombe i vr, skriver toppleder Anita Krohn Traaseth ikke bare om ledelse, men ogs om en familie som spiser middag ved kjkkenbenken. Filosofien om at innsatsen hennes fr vre god nok, gjelder ogs overfor barna.

Boken ligger p spisebordet til frilansjournalisten Marte Frimand-Anda. Ved siden av en vase med visne blader og to sokker i en vannflaske. Tobarnsmoren skriver en av Norges mest leste mammablogger, kaltCasa Kaos.

I huset p Raufoss har barnerommet umalt brystpanel og grnn tapet, badet rosa baderomsplater og vinduene fettmerker etter sm fingre. Fireringen Rasmus har akkurat kommet hjem fra barnehagen og balanserer p toppen av et hyt klatrestativ i stuen. Tre r gamle Pernille gr fortsatt rundt i uteskoene da hun fr stukket en middagsbrdskive i hnden.

Rasmus + Pernille + en pappeske = rotete, men gy!

FOTO:Monica Strmdahl

- Snn er det i Casa Kaos, konstaterer pappa Sjur Frimand-Anda trt, mens han prver lage leke-armringer av noen plastposer: - Svm eller d.

Sluttet pynte cupcakes'ene

Da hun inns at hun ble utslitt av sine egne forventninger og tanken p hva alle andre skulle synes, gravla Marte Frimand-Anda fasaden. Sluttet pynte cupcakes'ene og utsatte oppussingen.

Men da hun innrmmet i et intervju i dagbladet.no at hun syntes det var kjedelig bygge Lego, ble det ramaskrik. Da hun blogget at hun prvde f datteren til leke selv, snn at hun kunne sitte med en kaffekopp og en avis p lekeplassen, fikk hun kritikk.

- I starten sa leserne rett ut at de syntes jeg var en forferdelig mor. De kunne ikke fatte at jeg kunne ha ansvaret for to barn. Men noe har endret seg de siste to rene. N er det mer lov gjre ting litt annerledes, opplever bloggeren, som har fire tusen lesere hver dag, og opplever at leseren nsker noe de kan identifisere seg med.

- MANGE OPPDRAR BARNA S RIKTIG AT DET BLIR FEIL

Marte Frimand-Anda kaller huset sitt Casa Kaos. Bli med p omvisning hjemme hos familien som har bestemt seg for ikke bry seg om fasaden.

Slipper barna fri

Hun og ektemannen har lagt lista ned med tanke p hvor mye de flger opp ungene, og p hvor sikkerhetsorientert de skal vre. I Casa Kaos er de for bilbelter, redningsvest og nett p trampolinen. Utover det, har Rasmus og Pernille frie tyler.

De bestemmer selv hvor hyt de vil klatre og hvor fort de vil lpe. I helgene setter foreldrene p snnen en sykkelhjelm, og s ser de ikke mer til ham. Fireringen fr henge med kompisene og leke fritt i nabolaget. I stedet for fotflge ham, har foreldrene prentet inn trafikkreglene.

- Hva han gjr ute, vet jeg egentlig ikke. Men han kommer n hjem nr han blir sulten, ler Marte, som er opptatt av gi barna den friheten hun hadde som liten.

Fire r gamle Rasmus fr sparkesykle fritt i nabolaget p Raufoss. Foreldrene stoler p at han passer seg for biler.

FOTO:Monica Strmdahl

- Det har skjedd utrolig mye med barndommen p bare n generasjon, som det er verdt tenke over.Personlig synes jeg trygghetstyrraniet har gtt altfor langt. Vi nsker ikke fortelle barna vre at verden er farlig. Vre grenser gr ved alvorlig skade, ikke ved en brukket arm. Likevel har ingen av dem skadet seg, og de er veldig motoriske.

Gr i barnehagen i badedrakt

En av de setningene Sjur sier oftest, er: "Det klarer du selv". Han og Marte sitter sjelden p gulvet og leker. Om morgenen kler Pernille p seg selv, og kommer gjerne i barnehagen i strmpebukse og badedrakt. Blir det konflikter, prver de voksne la barna ordne opp egenhnd. Nr de blir eldre, m de gjerne begynne p fritidsaktiviteter - s lenge de kommer seg dit selv.

- Fr dere aldri drlig samvittighet?

Sjur og Marte rister p hodet.

- Min opplevelse er at barn er flinke til si fra nr de trenger oppmerksomhet, sier Sjur. - Vi forventer noe av dem, prver lre dem gode verdier og gir dem masse kjrlighet. Men jeg synes ikke det er riktig at foreldre skal legge alt til rette og sette barna i sentrum for livene sine. Alt kan ikke vre pedagogisk rett. Vi kan ogs dra p skogstur, men de beste helgene er i grunnen nr vi bare er hjemme, ungene lper ut og inn hos naboen, og vi voksne kan synke hen med en bok i sofaen.

Sjur og Marte Frimand-Anda lar barna lpe fort og klatre hyt. -Jeg tror det er viktig sile ut styen fra alle rdene og flge hjertet sitt, sier Marte.

FOTO:Monica Strmdahl

- Frykter dere at dere ikke ruster barna godt nok for fremtiden?

- I vre yne er det akkurat det vi gjr, sier Marte. - Vre barn fr prve og feile, teste ut ting og ordne opp selv. Mange barn i dag fr ikke lov til kjenne p vanskelige flelser. De skal slippe kjede seg, vre lei seg eller sinte. Hvilke redskaper har de da til mte voksenlivet, hvis foreldrene har gtt foran og ryddet unna alt det vonde? Jeg tror grunnen til at mange foreldre er s slitne i dag, er at de gjr foreldrerollen vanskeligere enn den er.

EKSPERTENS HJERTESUKK

- Livet har ikke sikkerhetsnett

Sosialantropolog og Aftenposten-spaltist Thorgeir Kolshus mener man skal vre modig for trre st for en mer avslappet barneoppdragelse i Norge.

- Det gr fortsatt an si med en viss troverdighet at en lar barna sine klatre i trr, fordi de lrer seg beregne risiko. Men ikke flge dem tett opp er veldig uglesett, i en tid der det gjelder finne ut hvor akkurat ditt barns talent er begravd. Dagens barn skal ikke bli sitt beste, de skal bli best. Derfor eksponerer vi dem for ti ulike idretter og fire kunstarter. Noe annet er nrmest et uttrykk for drlig omsorgsevne.

SELV P VLERENGA P OSLO ST ER FORELDRENE BEKYMRET FOR AT TOMATSUPPEN P SFO IKKE ER LAGET FRA BUNNEN AVSosialantropolog Thorgeir Kolshus

- Hvorfor er vi blitt s redde for gjre feil og ikke vre nok tilstede?

- Med barn flger kaos og bekymringer. Da tror jeg vi fr behov for kontrollere det lille vi kan.I hp om at det rette svaret skal finnes, sker vi forskningsbasert kunnskap og mister tiltroen til egen vurderingsevne.

finne frem til den rette solkremen og den sunneste maten signaliserer til omverdenen at en har kunnskap om det beste for barna sine, og rd til kjpe det. Slik viser du bde sosial tilhrighet og at du er en god forelder.

De reddeste fr sette standarden

Sosialantropologen mener profesjonaliseringen av foreldrerollen sammen med sterke, kommersielle krefter driver oss ut i ytterligheter.

- Unger flest er veldig tilpasningsdyktige. Du skal legge alvorlige hindringer i veien for delegge dem. Likevel er bekymringen p barns vegne blitt den nye mlestokken p vr moral.

I dag er du en god forelder dersom du hele tiden ser barnet ditt, og forutser hvor det kan komme til skade seg. Selv p Vlerenga p Oslo st, der jeg bor, er foreldrene bekymret for at tomatsuppen p SFO ikke er laget fra bunnen av. I dag er det de galeste og mest bekymrede blant oss som fr sette standarden. N m noen rope varsku: Du dreper ikke barnet ditt med posesuppe!

Trebarnsfaren er mer bekymret over at barn i dag har s liten tid alene, uten voksnes overoppsyn.

- Hva skjer nr de ikke lenger fr tid til oppleve at de ikke mestrer ting, og m finne nye lsninger selv? Til oppdage at de holder p gjre noe dumt, og dermed f sjansen til stoppe seg selv i tide? Barn trenger erfare at det ikke alltid er noen som hjelper eller korrigerer dem. At livet ikke er utstyrt med et sikkerhetsnett.

Vil du dele ditt kaotiske familieliv eller din uperfekte ferie med Aftenpostens lesere? Merk bildene med#prosjektuperfektog del dem p Instagram, Facebook eller Twitter.

Foreldreopprret

http://www.aftenposten.no/amagasinet/Foreldreopproret-7624562.html#.U9JpPvl_t59

Foreldreopprret

N er vi lei av vre perfekte foreldre. Endelig er det greit spise pizza foran TV.

- I dag skal vi se p Shrek. Og jeg klarer skru p TV-en!

Fire r gamle Ea rigger seg fornyd til i sofaen i den brune tomannsboligen i Asker. Mamma Tuva Jorfald dekker salongbordet. Tomater, salat, avokado, ketchup og en varm, nystekt Grandiosa. Vr s god: middagen er servert!

- Vi spiser stort sett her hver dag, medgir singelmammaen, som holder ferdigmatfanen hyt. Plser, taco og Fjordland, som tilbereder seg selv mens hun fr seg ti minutter i en hagestol. Hos dem funker ikke potetmiddag p kjkkenet.

- Ea og jeg var s slitne etter dagen at det ble kastet mat, skreket og hylt. I stua snakker vi om det vi ser p skjermen mens vi spiser.Barn tler en del plser, fiskekaker og TV-titting. De tler det utrolig mye bedre enn de tler mdre som dr av hjerteinfarkt p grunn av stress!

Nok n

Dagens foreldre kjrer hit. Fakter dit. Leser hyt. Synger falskt. Bygger Lego. Tegner prinsesser. Fr vi teller til ti, p norsk og engelsk, og legger ferien til en dyr dyrepark.

I sin nyeste bok Fdt feminist spr forfatter Marta Breen om vi er blitt en generasjon som er s opptatt av vre gode foreldre at vi tror vi m vre ungenes lekekamerater, og frykter at det ikke teller som samvr vre i samme rom som dem, med mindre vi sitter p gulvet og pusler.

Nr mamma setter seg ved PC-en, vet Ea og hunden Tom at hun er utilgjengelig for en stund.

FOTO:Monica Strmdahl

I mange r har bokhandler og medier pepret oss med gode oppdragerrd og det siste innen pedagogiske modeller, mens mammanettforumene har gjort foreldreskap til en olympisk gren. N mener mange det er gtt for langt.

Kunsten overleve

Opprret har startet, bde i Norge og andre land. Kjendiser, forfattere og bloggere, som Gunhild Dahlberg, Heidi Linde, og Suzanne Aabel, har alle opponert mot de mange kravene til dagens foreldre. Srlig til mammaer.

I fjor skrev skuespilleren Henriette Steenstrup boka Verdens beste mamma - not, og slo et slag for legge lista litt lavere. En blogg som Antisupermamma handler ikke om rosa prinsessekaker og ste barnesmil, men om mislykkede Toro-saker og kunsten overleve.

Selv den norske stat ser ut til synes at nok er nok.

I en artikkel p nettsidene sine skriver Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: "Vi har ftt en foreldregenerasjon som gjr alt for sine barn, p en mte som undergraver barnas autonomi og individualitet, heller enn styrke den. Da skjer det paradoksale at foreldrene gjr sine barn en bjrnetjeneste i bestrebelsen etter vre gode foreldre. Resultatet blir barn og unge som har urealistisk hye forestillinger om seg selv, og uforholdsmessig lite repertoar til takle de naturlige pkjenningene og belastningene som livet byr p."

- Fritt tolket: Barn som fr full oppmerksomhet hele tiden, kan komme til bli ufyselige folk, sier Tuva Jorfald.

Gjr som pappaen til Alberg berg

NRK-journalisten er en av dem som sier stopp en halv. Til hsten kommer hun med boken Singelmammas guide - ikke til lykke, men til hvordan ha det ganske fint, ved slappe av litt mer og senke ambisjonene.

Etter fire r som alenemor har Tuva kommet til at det m vre lov lese avisen i sofaen etter middag, mens datteren ser mer TV eller leker for seg selv. Nr hun setter seg foran PC-en med lesebriller og er pappaen til Albert berg, vet Ea at hun er utilgjengelig for en stund.

For uten egotid (de sekundene man fr lov sitte alene p do teller ikke!), er ikke Tuva noen god mor. Da kjennes det bare som om hun vasser rundt i en skog av rot, matpakker og handleposer og lurer p hvor hun selv er blitt av.

- Jeg tror at det ha et liv utenom barna gjr en til en bedre forelder. S kan man heller vre heltpetterp, sier hun.

BARN SOM FR FULL OPPMERKSOMHET HELE TIDEN, KAN KOMME TIL BLI UFYSELIGE FOLKTuva Jorfald

Hun og datteren har hatt noen liksom-hyggelige sndagsturer til Frognerparken som ble mislykket, fordi Tuva var sliten og Ea grinete. N flater de heller ut, hvis Tuva er helt kjrt.

- Noen helger tilbringer vi store deler av tiden i sofaen, med kakao og Non stop. Jeg fr masse likes nr jeg poster snt p Facebook. Jeg tror mange synes det er deilig hre at det er flere som ikke har vrt i skogen og lrt barna navn p planter og dyr.

Dropper det uviktige

- Fr du aldri drlig samvittighet?

- Egentlig ikke. Jeg vet at datteren min kjenner seg elsket, og Ea og jeg gjr masse fint sammen ogs, med PC og mobil fullstendig av. Da fr det vre greit at jeg kommer heseblesende med ferdigmat fra McDonalds eller en pose ostepop til sommerfesten i barnehagen, innimellom glemmer turdagen og gang p gang fr karnevalsjokk rett fr jeg skal legge meg.

For meg handler det vre en god mor om vre tilstede og gi av seg selv nr det gjelder, ikke om sitte sur og sliten p et teppe og briefe med hjemmelaget mat. Alle m f gjre det som gir dem noe, men noen sliter seg ut p skulle klare alt. Det gjelder ikke kaste bort tiden p det vitrorforventes av oss. Mye av det handler bare om fasade.

All joy and no fun

En annen som mener moderne foreldre er p ville veier, er Jennifer Senior, prisbelnt journalist og redaktr i New York Magazine. Etter ha intervjuet middelklasseforeldre over hele USA, ga hun i vr ut bokaAll Joy and No Fun: The Paradox of Modern Parenthood,som raskt ble en bestselger. Hvis barn er livets strste lykke, spr Senior, som kommer p norsk i september, hvorfor opplever s mange det som enkrise vre forelder?

Jennifer Senior holder foredrag om moderne barneoppdragelse.

FOTO:Ryan Lash

Forfatteren mener det er trekk ved det moderne samfunnet gjr at dagens foreldre opplever kostnadene ved ha barn som tyngre enn fr.

ha hyere forventninger til hva livet og barna skal gi oss, og vre vant til shoppe i livsstiler og se p selvutvikling og lykke som personlige rettigheter, gjr oss drlig forberedt p den langvarige selvoppofrelsen det oppdra barn krever, hevder hun. Dessuten skal dagens foreldre forholde seg til at barns status har skutt i vret med rakettfart, poengterer en anmelder i London Review of Books.

ECONOMICALLY USESLESS, BUT EMOTIONALLY PRICELESSSosiologen Viviana Zelizer om dagens barn

Helt frem til andre verdenskrig jobbet ogs barn i vestlige land p jordene og fabrikkene og bidro til familiens konomi. I dag er de familiens fremste "kjledyr", ppeker Jennifer Senior, og siterer sosiologen Viviana Zelizer, som mener barn er blitt "economically usesless, but emotionally priceless."

I vr tid er det vre mamma og pappa blitt et perfeksjonistisk prosjekt vi bruker uendelig tid og penger p, til tross for at vi ikke aner hva vi forbereder de hpefulle p, i en global verden der fremtiden fremstr som rimelig ukjent.

Slutte stresse og vre mer hands-off, er Seniors resept. Senk forventningene til hva du trenger gi barna dine, og hva du egentlig forventer at de skal gi deg. ta ml av seg til oppdra lykkelige barn, er legge lista altfor hyt, mener hun. En byrde plegge seg selv som forelder, og en byrde for barn alltid skulle vre glade. Sett istedet din lit til at barna opplever lykke gjennom din kjrlighet og ting de opplever og mestrer.

Se Senior snakke om hvorfor s mange av dagens foreldre sliter seg ut p nettstedetTED.

Casa Kaos

I boken Godt nok for de svina som slo ned som en bombe i vr, skriver toppleder Anita Krohn Traaseth ikke bare om ledelse, men ogs om en familie som spiser middag ved kjkkenbenken. Filosofien om at innsatsen hennes fr vre god nok, gjelder ogs overfor barna.

Boken ligger p spisebordet til frilansjournalisten Marte Frimand-Anda. Ved siden av en vase med visne blader og to sokker i en vannflaske. Tobarnsmoren skriver en av Norges mest leste mammablogger, kaltCasa Kaos.

I huset p Raufoss har barnerommet umalt brystpanel og grnn tapet, badet rosa baderomsplater og vinduene fettmerker etter sm fingre. Fireringen Rasmus har akkurat kommet hjem fra barnehagen og balanserer p toppen av et hyt klatrestativ i stuen. Tre r gamle Pernille gr fortsatt rundt i uteskoene da hun fr stukket en middagsbrdskive i hnden.

Rasmus + Pernille + en pappeske = rotete, men gy!

FOTO:Monica Strmdahl

- Snn er det i Casa Kaos, konstaterer pappa Sjur Frimand-Anda trt, mens han prver lage leke-armringer av noen plastposer: - Svm eller d.

Sluttet pynte cupcakes'ene

Da hun inns at hun ble utslitt av sine egne forventninger og tanken p hva alle andre skulle synes, gravla Marte Frimand-Anda fasaden. Sluttet pynte cupcakes'ene og utsatte oppussingen.

Men da hun innrmmet i et intervju i dagbladet.no at hun syntes det var kjedelig bygge Lego, ble det ramaskrik. Da hun blogget at hun prvde f datteren til leke selv, snn at hun kunne sitte med en kaffekopp og en avis p lekeplassen, fikk hun kritikk.

- I starten sa leserne rett ut at de syntes jeg var en forferdelig mor. De kunne ikke fatte at jeg kunne ha ansvaret for to barn. Men noe har endret seg de siste to rene. N er det mer lov gjre ting litt annerledes, opplever bloggeren, som har fire tusen lesere hver dag, og opplever at leseren nsker noe de kan identifisere seg med.

- MANGE OPPDRAR BARNA S RIKTIG AT DET BLIR FEIL

Marte Frimand-Anda kaller huset sitt Casa Kaos. Bli med p omvisning hjemme hos familien som har bestemt seg for ikke bry seg om fasaden.

Slipper barna fri

Hun og ektemannen har lagt lista ned med tanke p hvor mye de flger opp ungene, og p hvor sikkerhetsorientert de skal vre. I Casa Kaos er de for bilbelter, redningsvest og nett p trampolinen. Utover det, har Rasmus og Pernille frie tyler.

De bestemmer selv hvor hyt de vil klatre og hvor fort de vil lpe. I helgene setter foreldrene p snnen en sykkelhjelm, og s ser de ikke mer til ham. Fireringen fr henge med kompisene og leke fritt i nabolaget. I stedet for fotflge ham, har foreldrene prentet inn trafikkreglene.

- Hva han gjr ute, vet jeg egentlig ikke. Men han kommer n hjem nr han blir sulten, ler Marte, som er opptatt av gi barna den friheten hun hadde som liten.

Fire r gamle Rasmus fr sparkesykle fritt i nabolaget p Raufoss. Foreldrene stoler p at han passer seg for biler.

FOTO:Monica Strmdahl

- Det har skjedd utrolig mye med barndommen p bare n generasjon, som det er verdt tenke over.Personlig synes jeg trygghetstyrraniet har gtt altfor langt. Vi nsker ikke fortelle barna vre at verden er farlig. Vre grenser gr ved alvorlig skade, ikke ved en brukket arm. Likevel har ingen av dem skadet seg, og de er veldig motoriske.

Gr i barnehagen i badedrakt

En av de setningene Sjur sier oftest, er: "Det klarer du selv". Han og Marte sitter sjelden p gulvet og leker. Om morgenen kler Pernille p seg selv, og kommer gjerne i barnehagen i strmpebukse og badedrakt. Blir det konflikter, prver de voksne la barna ordne opp egenhnd. Nr de blir eldre, m de gjerne begynne p fritidsaktiviteter - s lenge de kommer seg dit selv.

- Fr dere aldri drlig samvittighet?

Sjur og Marte rister p hodet.

- Min opplevelse er at barn er flinke til si fra nr de trenger oppmerksomhet, sier Sjur. - Vi forventer noe av dem, prver lre dem gode verdier og gir dem masse kjrlighet. Men jeg synes ikke det er riktig at foreldre skal legge alt til rette og sette barna i sentrum for livene sine. Alt kan ikke vre pedagogisk rett. Vi kan ogs dra p skogstur, men de beste helgene er i grunnen nr vi bare er hjemme, ungene lper ut og inn hos naboen, og vi voksne kan synke hen med en bok i sofaen.

Sjur og Marte Frimand-Anda lar barna lpe fort og klatre hyt. -Jeg tror det er viktig sile ut styen fra alle rdene og flge hjertet sitt, sier Marte.

FOTO:Monica Strmdahl

- Frykter dere at dere ikke ruster barna godt nok for fremtiden?

- I vre yne er det akkurat det vi gjr, sier Marte. - Vre barn fr prve og feile, teste ut ting og ordne opp selv. Mange barn i dag fr ikke lov til kjenne p vanskelige flelser. De skal slippe kjede seg, vre lei seg eller sinte. Hvilke redskaper har de da til mte voksenlivet, hvis foreldrene har gtt foran og ryddet unna alt det vonde? Jeg tror grunnen til at mange foreldre er s slitne i dag, er at de gjr foreldrerollen vanskeligere enn den er.

EKSPERTENS HJERTESUKK

- Livet har ikke sikkerhetsnett

Sosialantropolog og Aftenposten-spaltist Thorgeir Kolshus mener man skal vre modig for trre st for en mer avslappet barneoppdragelse i Norge.

- Det gr fortsatt an si med en viss troverdighet at en lar barna sine klatre i trr, fordi de lrer seg beregne risiko. Men ikke flge dem tett opp er veldig uglesett, i en tid der det gjelder finne ut hvor akkurat ditt barns talent er begravd. Dagens barn skal ikke bli sitt beste, de skal bli best. Derfor eksponerer vi dem for ti ulike idretter og fire kunstarter. Noe annet er nrmest et uttrykk for drlig omsorgsevne.

SELV P VLERENGA P OSLO ST ER FORELDRENE BEKYMRET FOR AT TOMATSUPPEN P SFO IKKE ER LAGET FRA BUNNEN AVSosialantropolog Thorgeir Kolshus

- Hvorfor er vi blitt s redde for gjre feil og ikke vre nok tilstede?

- Med barn flger kaos og bekymringer. Da tror jeg vi fr behov for kontrollere det lille vi kan.I hp om at det rette svaret skal finnes, sker vi forskningsbasert kunnskap og mister tiltroen til egen vurderingsevne.

finne frem til den rette solkremen og den sunneste maten signaliserer til omverdenen at en har kunnskap om det beste for barna sine, og rd til kjpe det. Slik viser du bde sosial tilhrighet og at du er en god forelder.

De reddeste fr sette standarden

Sosialantropologen mener profesjonaliseringen av foreldrerollen sammen med sterke, kommersielle krefter driver oss ut i ytterligheter.

- Unger flest er veldig tilpasningsdyktige. Du skal legge alvorlige hindringer i veien for delegge dem. Likevel er bekymringen p barns vegne blitt den nye mlestokken p vr moral.

I dag er du en god forelder dersom du hele tiden ser barnet ditt, og forutser hvor det kan komme til skade seg. Selv p Vlerenga p Oslo st, der jeg bor, er foreldrene bekymret for at tomatsuppen p SFO ikke er laget fra bunnen av. I dag er det de galeste og mest bekymrede blant oss som fr sette standarden. N m noen rope varsku: Du dreper ikke barnet ditt med posesuppe!

Trebarnsfaren er mer bekymret over at barn i dag har s liten tid alene, uten voksnes overoppsyn.

- Hva skjer nr de ikke lenger fr tid til oppleve at de ikke mestrer ting, og m finne nye lsninger selv? Til oppdage at de holder p gjre noe dumt, og dermed f sjansen til stoppe seg selv i tide? Barn trenger erfare at det ikke alltid er noen som hjelper eller korrigerer dem. At livet ikke er utstyrt med et sikkerhetsnett.

Vil du dele ditt kaotiske familieliv eller din uperfekte ferie med Aftenpostens lesere? Merk bildene med#prosjektuperfektog del dem p Instagram, Facebook eller Twitter.

rettssikkerhet en illusjon?

http://barnasombud.wordpress.com/2013/02/02/kampen-om-barnets-beste-er-rettsikkerhet-i-barnevernssaker-mer-enn-en-illusjon/

Her er kun noen f avsnittklipt ut. Les hele! :)


(5) Eksempel fem er fra en student som fokuserer p om-sorgsovertakelser og rettssikkerhet:
?Det er uforstelig at rettsstaten Norge ser ut til tillate brudd p rettssikkerheten for barn, selv om slike brudd kan doku-menteres. I dag lider barn, og pfres livsvarige skader ved om-sorgsovertakelser som ikke skulle ha vrt gjort. Svaret p henven-delser til hyere instanser er ?vi kan ikke g inn p enkeltsaker?.

Fagpersoner, engasjert av bvt, fler seg forpliktet til gi det produk-tet som blir forventet. Millioner kroner gr med som burde brukes til mlrettede tiltak for bedre barns heimemilj. Hva skal til for vekke de ansvarlige myndighetene??
(6) Det sjette eksemplet fokuserer p ytringsfrihet for barn og foreldre:
?Barnevernet gir foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn munnkurv i samvr med dem. Forledre kan ikke snakke fritt til sine barn. Ikke kan de si det ene og ikke kan de si det andre. Det er ofte opp til kommunens forgodtbefinnede til enhver tid hva foreldre kan si og hva de ikke kan si. Mange barn stiller sprsml p direkten til sine foreldre. Foreldre m jo besvare disse etter beste evne p sparket. Det er ikke riktig lre barn forakte sin egen historie i forhold til foreldrene. Det strider mot barnets beste og EMK. Identi-
18

tetsutviklingen og respekten for barnets historie tilsier at barn m gis en riktig oppfatning av sine foreldre. Det kan de ikke f ved at bar-nevernet plegger munnkurv.?

Kvilhaug (2006) utdyper hattebyttet slik med et eksempel: ?Jeg skal illustrere omfanget: En psykolog i Nordfjordeid opplyste i 2001 at hun hadde ftt cirka 40 saker som betalt sakkyndig for bar-nevernet og cirka 50 saker som sakkyndig medlem av to forskjellige fylkesnemnder. Vel ett r senere hadde hun hatt ytterligere elleve oppdrag for barnevernet og fem for fylkesnemnd, hun hadde dessuten vrt fagkyndig medlem i herredsrett. Kan man ha tillit til at en psy-kolog som har s mange oppdrag for barneverntjenester som foran-nevnte eksempel viser, av stor konomisk betydning for vedkommen-de psykolog, vil gi eller er i stand til gi den private part i en barne-vernssak en saklig og rettferdig behandling? Vil ikke de fleste tro at slike psykologer gir barnevernet medhold i bortimot 100 prosent av sakene, og er det ikke nettopp det disse psykologene i praksis gjr? NOTE 1. Er det noen som tror at en psykolog som stemmer mot bar-nevernet, har srlig mulighet for f et oppdrag for barnevernet senere? ?
Kvilhaugs forslag
Kvilhaugs forslag til bedring av rettssikkerheten til den private part er:?For gi de private parter i en barnevernssak muligheter for en rettferdig rettergang er det ndvendig lage vanntette skott mel-
25
lom de psykologene som tar oppdrag for barnevernet og de som p-tar seg vre sakkyndig meddommer for domstolene eller fylkes-nemndene. Karantenetiden br vre minst ti r i begge retningene. Psykologene br mtte velge om de vil ta oppdrag for barnevernet eller vre sakkyndig medlem av fylkesnemnder og domstoler, og det valget m de st p.

Foreldreopprret

http://www.aftenposten.no/amagasinet/Foreldreopproret-7624562.html#.U9JpPvl_t59

Foreldreopprret

N er vi lei av vre perfekte foreldre. Endelig er det greit spise pizza foran TV.

- I dag skal vi se p Shrek. Og jeg klarer skru p TV-en!

Fire r gamle Ea rigger seg fornyd til i sofaen i den brune tomannsboligen i Asker. Mamma Tuva Jorfald dekker salongbordet. Tomater, salat, avokado, ketchup og en varm, nystekt Grandiosa. Vr s god: middagen er servert!

- Vi spiser stort sett her hver dag, medgir singelmammaen, som holder ferdigmatfanen hyt. Plser, taco og Fjordland, som tilbereder seg selv mens hun fr seg ti minutter i en hagestol. Hos dem funker ikke potetmiddag p kjkkenet.

- Ea og jeg var s slitne etter dagen at det ble kastet mat, skreket og hylt. I stua snakker vi om det vi ser p skjermen mens vi spiser.Barn tler en del plser, fiskekaker og TV-titting. De tler det utrolig mye bedre enn de tler mdre som dr av hjerteinfarkt p grunn av stress!

Nok n

Dagens foreldre kjrer hit. Fakter dit. Leser hyt. Synger falskt. Bygger Lego. Tegner prinsesser. Fr vi teller til ti, p norsk og engelsk, og legger ferien til en dyr dyrepark.

I sin nyeste bok Fdt feminist spr forfatter Marta Breen om vi er blitt en generasjon som er s opptatt av vre gode foreldre at vi tror vi m vre ungenes lekekamerater, og frykter at det ikke teller som samvr vre i samme rom som dem, med mindre vi sitter p gulvet og pusler.

Nr mamma setter seg ved PC-en, vet Ea og hunden Tom at hun er utilgjengelig for en stund.

FOTO:Monica Strmdahl

I mange r har bokhandler og medier pepret oss med gode oppdragerrd og det siste innen pedagogiske modeller, mens mammanettforumene har gjort foreldreskap til en olympisk gren. N mener mange det er gtt for langt.

Kunsten overleve

Opprret har startet, bde i Norge og andre land. Kjendiser, forfattere og bloggere, som Gunhild Dahlberg, Heidi Linde, og Suzanne Aabel, har alle opponert mot de mange kravene til dagens foreldre. Srlig til mammaer.

I fjor skrev skuespilleren Henriette Steenstrup boka Verdens beste mamma - not, og slo et slag for legge lista litt lavere. En blogg som Antisupermamma handler ikke om rosa prinsessekaker og ste barnesmil, men om mislykkede Toro-saker og kunsten overleve.

Selv den norske stat ser ut til synes at nok er nok.

I en artikkel p nettsidene sine skriver Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: "Vi har ftt en foreldregenerasjon som gjr alt for sine barn, p en mte som undergraver barnas autonomi og individualitet, heller enn styrke den. Da skjer det paradoksale at foreldrene gjr sine barn en bjrnetjeneste i bestrebelsen etter vre gode foreldre. Resultatet blir barn og unge som har urealistisk hye forestillinger om seg selv, og uforholdsmessig lite repertoar til takle de naturlige pkjenningene og belastningene som livet byr p."

- Fritt tolket: Barn som fr full oppmerksomhet hele tiden, kan komme til bli ufyselige folk, sier Tuva Jorfald.

Gjr som pappaen til Alberg berg

NRK-journalisten er en av dem som sier stopp en halv. Til hsten kommer hun med boken Singelmammas guide - ikke til lykke, men til hvordan ha det ganske fint, ved slappe av litt mer og senke ambisjonene.

Etter fire r som alenemor har Tuva kommet til at det m vre lov lese avisen i sofaen etter middag, mens datteren ser mer TV eller leker for seg selv. Nr hun setter seg foran PC-en med lesebriller og er pappaen til Albert berg, vet Ea at hun er utilgjengelig for en stund.

For uten egotid (de sekundene man fr lov sitte alene p do teller ikke!), er ikke Tuva noen god mor. Da kjennes det bare som om hun vasser rundt i en skog av rot, matpakker og handleposer og lurer p hvor hun selv er blitt av.

- Jeg tror at det ha et liv utenom barna gjr en til en bedre forelder. S kan man heller vre heltpetterp, sier hun.

BARN SOM FR FULL OPPMERKSOMHET HELE TIDEN, KAN KOMME TIL BLI UFYSELIGE FOLKTuva Jorfald

Hun og datteren har hatt noen liksom-hyggelige sndagsturer til Frognerparken som ble mislykket, fordi Tuva var sliten og Ea grinete. N flater de heller ut, hvis Tuva er helt kjrt.

- Noen helger tilbringer vi store deler av tiden i sofaen, med kakao og Non stop. Jeg fr masse likes nr jeg poster snt p Facebook. Jeg tror mange synes det er deilig hre at det er flere som ikke har vrt i skogen og lrt barna navn p planter og dyr.

Dropper det uviktige

- Fr du aldri drlig samvittighet?

- Egentlig ikke. Jeg vet at datteren min kjenner seg elsket, og Ea og jeg gjr masse fint sammen ogs, med PC og mobil fullstendig av. Da fr det vre greit at jeg kommer heseblesende med ferdigmat fra McDonalds eller en pose ostepop til sommerfesten i barnehagen, innimellom glemmer turdagen og gang p gang fr karnevalsjokk rett fr jeg skal legge meg.

For meg handler det vre en god mor om vre tilstede og gi av seg selv nr det gjelder, ikke om sitte sur og sliten p et teppe og briefe med hjemmelaget mat. Alle m f gjre det som gir dem noe, men noen sliter seg ut p skulle klare alt. Det gjelder ikke kaste bort tiden p det vitrorforventes av oss. Mye av det handler bare om fasade.

All joy and no fun

En annen som mener moderne foreldre er p ville veier, er Jennifer Senior, prisbelnt journalist og redaktr i New York Magazine. Etter ha intervjuet middelklasseforeldre over hele USA, ga hun i vr ut bokaAll Joy and No Fun: The Paradox of Modern Parenthood,som raskt ble en bestselger. Hvis barn er livets strste lykke, spr Senior, som kommer p norsk i september, hvorfor opplever s mange det som enkrise vre forelder?

Jennifer Senior holder foredrag om moderne barneoppdragelse.

FOTO:Ryan Lash

Forfatteren mener det er trekk ved det moderne samfunnet gjr at dagens foreldre opplever kostnadene ved ha barn som tyngre enn fr.

ha hyere forventninger til hva livet og barna skal gi oss, og vre vant til shoppe i livsstiler og se p selvutvikling og lykke som personlige rettigheter, gjr oss drlig forberedt p den langvarige selvoppofrelsen det oppdra barn krever, hevder hun. Dessuten skal dagens foreldre forholde seg til at barns status har skutt i vret med rakettfart, poengterer en anmelder i London Review of Books.

ECONOMICALLY USESLESS, BUT EMOTIONALLY PRICELESSSosiologen Viviana Zelizer om dagens barn

Helt frem til andre verdenskrig jobbet ogs barn i vestlige land p jordene og fabrikkene og bidro til familiens konomi. I dag er de familiens fremste "kjledyr", ppeker Jennifer Senior, og siterer sosiologen Viviana Zelizer, som mener barn er blitt "economically usesless, but emotionally priceless."

I vr tid er det vre mamma og pappa blitt et perfeksjonistisk prosjekt vi bruker uendelig tid og penger p, til tross for at vi ikke aner hva vi forbereder de hpefulle p, i en global verden der fremtiden fremstr som rimelig ukjent.

Slutte stresse og vre mer hands-off, er Seniors resept. Senk forventningene til hva du trenger gi barna dine, og hva du egentlig forventer at de skal gi deg. ta ml av seg til oppdra lykkelige barn, er legge lista altfor hyt, mener hun. En byrde plegge seg selv som forelder, og en byrde for barn alltid skulle vre glade. Sett istedet din lit til at barna opplever lykke gjennom din kjrlighet og ting de opplever og mestrer.

Se Senior snakke om hvorfor s mange av dagens foreldre sliter seg ut p nettstedetTED.

Casa Kaos

I boken Godt nok for de svina som slo ned som en bombe i vr, skriver toppleder Anita Krohn Traaseth ikke bare om ledelse, men ogs om en familie som spiser middag ved kjkkenbenken. Filosofien om at innsatsen hennes fr vre god nok, gjelder ogs overfor barna.

Boken ligger p spisebordet til frilansjournalisten Marte Frimand-Anda. Ved siden av en vase med visne blader og to sokker i en vannflaske. Tobarnsmoren skriver en av Norges mest leste mammablogger, kaltCasa Kaos.

I huset p Raufoss har barnerommet umalt brystpanel og grnn tapet, badet rosa baderomsplater og vinduene fettmerker etter sm fingre. Fireringen Rasmus har akkurat kommet hjem fra barnehagen og balanserer p toppen av et hyt klatrestativ i stuen. Tre r gamle Pernille gr fortsatt rundt i uteskoene da hun fr stukket en middagsbrdskive i hnden.

Rasmus + Pernille + en pappeske = rotete, men gy!

FOTO:Monica Strmdahl

- Snn er det i Casa Kaos, konstaterer pappa Sjur Frimand-Anda trt, mens han prver lage leke-armringer av noen plastposer: - Svm eller d.

Sluttet pynte cupcakes'ene

Da hun inns at hun ble utslitt av sine egne forventninger og tanken p hva alle andre skulle synes, gravla Marte Frimand-Anda fasaden. Sluttet pynte cupcakes'ene og utsatte oppussingen.

Men da hun innrmmet i et intervju i dagbladet.no at hun syntes det var kjedelig bygge Lego, ble det ramaskrik. Da hun blogget at hun prvde f datteren til leke selv, snn at hun kunne sitte med en kaffekopp og en avis p lekeplassen, fikk hun kritikk.

- I starten sa leserne rett ut at de syntes jeg var en forferdelig mor. De kunne ikke fatte at jeg kunne ha ansvaret for to barn. Men noe har endret seg de siste to rene. N er det mer lov gjre ting litt annerledes, opplever bloggeren, som har fire tusen lesere hver dag, og opplever at leseren nsker noe de kan identifisere seg med.

- MANGE OPPDRAR BARNA S RIKTIG AT DET BLIR FEIL

Marte Frimand-Anda kaller huset sitt Casa Kaos. Bli med p omvisning hjemme hos familien som har bestemt seg for ikke bry seg om fasaden.

Slipper barna fri

Hun og ektemannen har lagt lista ned med tanke p hvor mye de flger opp ungene, og p hvor sikkerhetsorientert de skal vre. I Casa Kaos er de for bilbelter, redningsvest og nett p trampolinen. Utover det, har Rasmus og Pernille frie tyler.

De bestemmer selv hvor hyt de vil klatre og hvor fort de vil lpe. I helgene setter foreldrene p snnen en sykkelhjelm, og s ser de ikke mer til ham. Fireringen fr henge med kompisene og leke fritt i nabolaget. I stedet for fotflge ham, har foreldrene prentet inn trafikkreglene.

- Hva han gjr ute, vet jeg egentlig ikke. Men han kommer n hjem nr han blir sulten, ler Marte, som er opptatt av gi barna den friheten hun hadde som liten.

Fire r gamle Rasmus fr sparkesykle fritt i nabolaget p Raufoss. Foreldrene stoler p at han passer seg for biler.

FOTO:Monica Strmdahl

- Det har skjedd utrolig mye med barndommen p bare n generasjon, som det er verdt tenke over.Personlig synes jeg trygghetstyrraniet har gtt altfor langt. Vi nsker ikke fortelle barna vre at verden er farlig. Vre grenser gr ved alvorlig skade, ikke ved en brukket arm. Likevel har ingen av dem skadet seg, og de er veldig motoriske.

Gr i barnehagen i badedrakt

En av de setningene Sjur sier oftest, er: "Det klarer du selv". Han og Marte sitter sjelden p gulvet og leker. Om morgenen kler Pernille p seg selv, og kommer gjerne i barnehagen i strmpebukse og badedrakt. Blir det konflikter, prver de voksne la barna ordne opp egenhnd. Nr de blir eldre, m de gjerne begynne p fritidsaktiviteter - s lenge de kommer seg dit selv.

- Fr dere aldri drlig samvittighet?

Sjur og Marte rister p hodet.

- Min opplevelse er at barn er flinke til si fra nr de trenger oppmerksomhet, sier Sjur. - Vi forventer noe av dem, prver lre dem gode verdier og gir dem masse kjrlighet. Men jeg synes ikke det er riktig at foreldre skal legge alt til rette og sette barna i sentrum for livene sine. Alt kan ikke vre pedagogisk rett. Vi kan ogs dra p skogstur, men de beste helgene er i grunnen nr vi bare er hjemme, ungene lper ut og inn hos naboen, og vi voksne kan synke hen med en bok i sofaen.

Sjur og Marte Frimand-Anda lar barna lpe fort og klatre hyt. -Jeg tror det er viktig sile ut styen fra alle rdene og flge hjertet sitt, sier Marte.

FOTO:Monica Strmdahl

- Frykter dere at dere ikke ruster barna godt nok for fremtiden?

- I vre yne er det akkurat det vi gjr, sier Marte. - Vre barn fr prve og feile, teste ut ting og ordne opp selv. Mange barn i dag fr ikke lov til kjenne p vanskelige flelser. De skal slippe kjede seg, vre lei seg eller sinte. Hvilke redskaper har de da til mte voksenlivet, hvis foreldrene har gtt foran og ryddet unna alt det vonde? Jeg tror grunnen til at mange foreldre er s slitne i dag, er at de gjr foreldrerollen vanskeligere enn den er.

EKSPERTENS HJERTESUKK

- Livet har ikke sikkerhetsnett

Sosialantropolog og Aftenposten-spaltist Thorgeir Kolshus mener man skal vre modig for trre st for en mer avslappet barneoppdragelse i Norge.

- Det gr fortsatt an si med en viss troverdighet at en lar barna sine klatre i trr, fordi de lrer seg beregne risiko. Men ikke flge dem tett opp er veldig uglesett, i en tid der det gjelder finne ut hvor akkurat ditt barns talent er begravd. Dagens barn skal ikke bli sitt beste, de skal bli best. Derfor eksponerer vi dem for ti ulike idretter og fire kunstarter. Noe annet er nrmest et uttrykk for drlig omsorgsevne.

SELV P VLERENGA P OSLO ST ER FORELDRENE BEKYMRET FOR AT TOMATSUPPEN P SFO IKKE ER LAGET FRA BUNNEN AVSosialantropolog Thorgeir Kolshus

- Hvorfor er vi blitt s redde for gjre feil og ikke vre nok tilstede?

- Med barn flger kaos og bekymringer. Da tror jeg vi fr behov for kontrollere det lille vi kan.I hp om at det rette svaret skal finnes, sker vi forskningsbasert kunnskap og mister tiltroen til egen vurderingsevne.

finne frem til den rette solkremen og den sunneste maten signaliserer til omverdenen at en har kunnskap om det beste for barna sine, og rd til kjpe det. Slik viser du bde sosial tilhrighet og at du er en god forelder.

De reddeste fr sette standarden

Sosialantropologen mener profesjonaliseringen av foreldrerollen sammen med sterke, kommersielle krefter driver oss ut i ytterligheter.

- Unger flest er veldig tilpasningsdyktige. Du skal legge alvorlige hindringer i veien for delegge dem. Likevel er bekymringen p barns vegne blitt den nye mlestokken p vr moral.

I dag er du en god forelder dersom du hele tiden ser barnet ditt, og forutser hvor det kan komme til skade seg. Selv p Vlerenga p Oslo st, der jeg bor, er foreldrene bekymret for at tomatsuppen p SFO ikke er laget fra bunnen av. I dag er det de galeste og mest bekymrede blant oss som fr sette standarden. N m noen rope varsku: Du dreper ikke barnet ditt med posesuppe!

Trebarnsfaren er mer bekymret over at barn i dag har s liten tid alene, uten voksnes overoppsyn.

- Hva skjer nr de ikke lenger fr tid til oppleve at de ikke mestrer ting, og m finne nye lsninger selv? Til oppdage at de holder p gjre noe dumt, og dermed f sjansen til stoppe seg selv i tide? Barn trenger erfare at det ikke alltid er noen som hjelper eller korrigerer dem. At livet ikke er utstyrt med et sikkerhetsnett.

Vil du dele ditt kaotiske familieliv eller din uperfekte ferie med Aftenpostens lesere? Merk bildene med#prosjektuperfektog del dem p Instagram, Facebook eller Twitter.

Kurses i foreldrehjelp

http://www.smp.no/nyheter/alesundogomland/article237332.ece

Kurses i foreldrehjelp

Hva er lurt gjre nr du kommer sliten hjem fra jobb, med fulle breposer i hendene, uferdig middag og tre barn som roper p oppmerksomheten din?

Hvordan mener du foreldre br oppdra barna sine? Si din mening under !

Slike og mange andre konkrete problemstillinger skal det bli lettere f gode svar p, rundt om i de sunnmrske familiehjem.

Nylig ble 11 nye instruktrer sendt av grde fra det statlige barnevernet Bufetat p Sunnmre.

De siste tre rene har rundt 60 lokale frskolelrere, barnevernspedagoger og andre fagpersoner der ftt spesialopplring i foreldreveiledning.

Sju av ti vil ha hjelp

Nylig ble det kjent at sju av ti norske foreldre vil ha hjelp til oppdra barna.

I en Infact-underskelse utfrt p oppdrag for VG, svarte hele 72 prosent at man br g p foreldrekurs frste gang man blir mamma eller pappa.

Lavterskeltilbud om kurs til foreldre med barn i alderen 0 til 18 r, finnes imidlertid allerede.

? Vi har drevet med dette siden 2007, og har lrt opp instruktrer i 14 av de 17 kommunene vi dekker, forteller Gro Liljedahl Nr, seniorrdgiver i Bufetat p Sunnmre.

Der har avdelingen fagteam og fosterhjemstjeneste ansvaret for kurse veiledere i programmet ICDP, som str for International Child Development Program.

I korthet handler dette om hvordan den voksne skal vre for at barnet skal lre, trives og utvikle seg.

Forebygging og stress

? Dette er et helsefremmende og forebyggende tilbud til alle foreldre. Mlsettingen er forebygge psykososiale vansker gjennom sttte og styrke foreldrene i deres omsorgsrolle, forklarer Nr.

Hun skjnner godt at mange foreldre nsker slike typer kurs velkomne.

? Vi lever i en tid med travelhet og stress, der tradisjonelle familieformer med stort nettverk ikke er de samme som fr. Samtidig er utdanningsnivet kende. Mange nordmenn er svrt interesserte i kurse seg for lre nye ting, sier hun.

Hvordan hjelpen blir gitt, varierer rundt om i kommunene. Noen steder tilbys det egne kurs med gruppesamlinger for foreldre, andre plasser er det ansatte i barnehager og barnevernsinstitusjoner som blir opplrt.

Dette bde for kunne gi gode rd til foreldrene, og selv kunne bli flinkere i sine egne roller som omsorgspersoner for barn.

Flere gode dager

? Mye av tanken er at foreldre skal gjre mer av det som er bra. Vise hvor glad de er i barna sine, vre interessert i det de er opptatt av, lre dem ting og ta vare p de sm stundene. Rett og slett gi barna flere gode dager, sier veileder Aina Kvalsund.

Hun jobber i barnevernet i Hery, der de har hatt eget kurs for nybakte mdre.

? diskutere konkrete problemstillinger i grupper ledet av en kompetent fagperson er ofte bedre enn ske svar p nettet eller i en bok, mener foreldreveilederne.

De understreker at foreldre flest gjr en god jobb med barna sine, og nsker ikke dytte p disse drlig samvittighet.

? Her er det er snakk om sm ting og bevisstgjring. Heller ingen av oss er perfekte foreldre, sier de.

Tanker fra en bvp-pedagog

Hkon Rian Ueland 2012,hueland@gmail.com.

Det er to r siden jeg skrev dette. Merk at jeg skriver om en ideell sak - slik jeg skulle nske det var. Det er nok ikke slik ndvendigvis i alle saker.


Mye er sagt om problemer med barnevernet.

Jeg vil starte med noen tanker rundt rutiner p etbarnevernskontor; hvordan man kan legge opp en sak slik at bde barn ogforesatte blir ivaretatt. Dette vil innebre endringer i systemene internt pkontoret, men ogs p et overordnet, systemisk plan.

En ideell sak

Nr en bekymringsmelding blir mottatt av barnevernet sender BVinnkalling til mte til foreldrene. P mtet fr foreldrene informasjon omderes rettigheter, de blir enige om hvor BV kan innhente informasjon, ogforeldrene fr en liste over uavhengigebisitteresom kan bist foreldrene - uten at det koster dem noe. Disse bisitterne erfagpersoner, primrt barnevernspedagoger og sosionomer. De skal flge sakenhelt frem til en konklusjon blir trukket, og deres mandat er til enhver tid srge for at foreldrene forstr sine rettigheter og plikter, srge for at BVflger lover og regler, og vre med p alle mter som foreldrene nsker deskal vre med p. I tillegg kan de hjelpe til med skaffe foreldrenebehandling de selv nsker ved ta kontakt med rustjenesten, NAV,helsetjenesten osv.

Barnevernet bruker - etter aksept fra foreldrene -diktafonfor ta opp mtet. Referatetblir skrevet ut av BV-ets merkantilavdeling, og foreldrene fr referatet for godkjenne det, samtidig som de kan komme med utfyllende bemerkninger der dettrengs. Dette skjer ved alle mter, og vil bde trygge rettssikkerheten ogminske belastningen p BV-ets saksbehandlere, som slipper skrive referat.

BV innhenter informasjon. All info de fr tilbake blirkopiert og sendt foreldrene. ?Interne arbeidsdokumenter? og notater blir ikkeunntatt ? foreldrene fr ogs disse ? en praksis lik den som eksisterer ihelsevesenet.

BV holder en lpende dialog med melder (srlig hvis dette eren instans som barnehage/skole/helsesster) for flge med p utviklingen ilpet av underskelsesfasen.

BV mter barnet sammen med foreldrene - p et passende,gjerne nytralt sted (hverken hjemme eller p kontoret) for hre barnets sak.Dette skal skje uavhengig av barnets alder og utvikling, og er et krav. I flgeBerit Skauges masteroppgave fra 2010snakker ikke BV med barnet i 70 % av sakene. Avhengig av barnets alder ogutvikling vil det bli tildelt en talsperson. Alle barn skal ha advokat.

BV innkaller til et samarbeidsmte med foreldrene, og medandre relevante etater (i atferdssaker: PPT/BUP/skole; ellers NAV, BV-ets egentiltaksavdeling osv.). I de tilfeller hvor familien har drlig konomi, skalbarnevernet samarbeide med NAV for finne lsninger.

BV, foreldrene og barnet (evt. talspersonen) blir sammenenige om en strategi fremover.

BV forplikter seg til flge opp at tiltaket fungerer, oginnkaller jevnlig til samarbeidsmter.

Hvis det viser seg at omsorgsforholdene til barnet ikke erbekymringsverdig, avsluttes saken med et oppsummeringsmte.

I saker som ender med omsorgsovertakelse flger en ekstern instans,for eksempel Familievernet, opp foreldrene for kunne vurdere om tilbakefringer mulig og nskelig, og for gi dem den hjelpen de trenger. Vi har kriseteamsom hjelper foreldre ved ulykker og ddsfall; noe tilsvarende br finnes for desom mister sine barn ved omsorgsovertakelse.

For bedre mulighetene for tilbakefring br Fylkesnemndainstrueres om at den skal vurdere eksisterende praksis for samvr. Slik det eri dag, hvor det er utstrakt bruk av svrt sjeldent samvr, kan det vanskelig siesat det bidrar til ke sjansene for vellykkede tilbakefringer. Bruk avslektsplassering br ogs skje i strre grad enn i dag.

Tilsyn

Fra 2000 og frem til i dag vet vi at 52 fosterbarn har blittutsatt for overgrep. Hvor mange som vi ikke kjenner til, er usikkert. ITrondheim fant kommunerevisjonen at 14 av 16 fosterhjem manglet politiattest. Ikkealle enslige mindrerige asylskere har tilsynsfrere, heller ikke allefosterbarn.

Vimf p plasset system som trygger denne srbare gruppen! Det m kreves at kommunene harinnhentet vandelsattest fr noen kan bli fosterforeldre, at PRIDE-kurs harblitt gjennomfrt, og at barna jevnlig blir fulgt opp av kompetentetilsynsfrere.

Foreldreskolen

Jeg foreslr at alle foreldre fr tilbud om ta foreldreskolenrett etter fdsel. Denne tilbys p foreldrenes morsml, og dekker alle aspekterved ha omsorg for barn. Ernring, psykologi, oppdragelse, grensesetting,rettigheter i det offentlige osv. Opplringen skal ta hyde for kulturelleforskjeller blant forskjellige etniske grupper.

Det skal ikke vre noe straff for la vre ta skolen, mengod markedsfring som viser fordelene ved ta den. Brosjyrer, videoer oglignende som deles ut p svangerskapskontroller og hos legen, og som fortellerhvorfor det er lurt.

Selve kurset kan tenkes vre en kombinasjon av PRIDE og deevidensbaserte systemene som finnes (PMTO, MST, De Utrolige rene) tilpassettil mlgruppen. Meningen er ikke tre en spesiell oppdragerstil ned over hodetp foreldre, men gi dem kunnskap om hva vi per i dag vet om funksjonelloppdragelse.

Autorisasjon

FO, fagforeningen for barnevernspedagoger, sosionomer ogvernepleiere har i lang tid kjempet for en autorisasjonsordning for sinemedlemmer. Dette m p plass.

Sakkyndige

Barnesakkyndig kommisjon, opprettet i 2010, skal gjennomfreen kvalitetskontroll av sakkyndige rapporter. Men er dette nok? En rekkesakkyndige har sin eneste inntekt fra barnevernet, andre har aldri hatt andreoppdragsgivere. Er det mulig for en sakkyndig holde seg helt uavhengig nrlevebrdet hennes/hans avhenger av fortsatt oppdrag fra barnevernet? Jeg skullenske at vi kunne ftt en pool med sakkyndige, hvor barnevernet kunne f entilfeldig utvalgt person, og hvor barnevernet ikke hadde noe med avlnning gjre.

I tillegg trenger vi en reell klagemulighet som, imotsetning til Barnesakkyndig kommisjon, kan vurdere sannhetsgehalten iomstridte uttalelser.

Segregering av saker

Det er stor forskjell p barnevernssaker. De deles ofte inni trumfkort- og grsonesaker.

I trumfkortsaker foreligger det ofte straffbare forhold, ssom misbruk, mishandling el. lignende. I grsonesakene er det omsorgssviktgrunnet foreldrenes manglende evne til gi adekvat omsorg som vanligvis errsaken, og det er ikke lett finne en enkel rsak; sakene blir dermed etpuslespill hvor foreldrenes psykiske helse, konomi, boforhold og manglendeomsorgsevne trekkes inn.

Jeg foreslr at alle trumfkortsakene flyttes inn underpolitiet, hvor en avdeling som bestr av barnevernsfolk og politifolk jobbersammen. Da kan barnevernspedagogene trekke veksler p politietsetterforskningskompetanse, og omvendt kan politiet benytte seg av barnevernets kunnskapom barn.

Ettersom trumfkortsakene vanligvis involverer straffbareforhold, vil dette vre en mer naturlig fordeling, samtidig som det vil gibedre resultater for barna.

Grsonesakene br forbli hos barnevernstjenesten.

Akuttovertakelser

I flge Mons Oppedal ved HiOA brukes akuttovertakelser istadig strre grad. I disse sakene er det tilstrekkelig med signatur fraFylkesnemndas leder for hente barna, etterfulgt av senere fullFylkesnemndsbehandling.

Vi trenger akuttovertakelser. Men det tar tid fra barnetblir overtatt til nemndsbehandling, og dette er et problem. Det kan vretraumatisk for barn bli hentet av barnevern, ofte i samarbeid med politiet,og kjrt til fremmede. I tillegg hender det at barnevernet bruker det at ?barnet har funnet seg til rette i fosterhjemmet? som argument for fortsattplassering.

Det br stilles krav om prioritert nemndsbehandling av slikesaker for minske traumet. Der hvor barnevernet finner at det ikke er grunntil bekymring, skal barnet tilbakefres like fort som det ble hentet ? det mesteffektive vil nok vre om det er Fylkesnemndas leder som tar denne avgjrelsen,akkurat som det er ved selve akuttovertakelsen.

Det kunne kanskje vrt p sin plass med en vurdering avFylkesnemndas rolle i samfunnet vrt. Er det til barnas beste, eller ville deha vrt tjent med g inn i det ordinre rettssystemet? Kanskje heller en egenfamiliedomstol?

Fylkesnemnda

I vrt demokratiske samfunn er det vanlig at vi dmmes avvre likemenn. Slik er det ikke i Fylkesnemnda. Lederen er jurist, fagkyndigmedlem er oftest psykolog, og det er bare ett legmedlem.

utvide Fylkesnemnda med to legmedlemmer til vil gi en merdemokratisk behandling.

Bakgrunn

For gi litt bakgrunn for det jeg skriver over, har jegtatt med noen utdrag hentet fra ?Barn og unge i fosterhjem ? enkunnskapsstatus? av Elisabeth Backe-Hansen, Tine Egelund, Det NationaleForskningscenter for Velfrd og Toril Havik(2010), som kan lastes ned frahttp://www.nova.no/id/22972.0.

Min bekymring ligger i at det ikke gr bedre med deplasserte barna, og vi vet lite om hva som fr det til g bra. Vi vet ogsmye om at det er svrt traumatisk bli omsorgsovertatt, og at det er et storttraume for foreldrene og vrig familie. Selvmordsraten blant barn tilknyttettiltak var tte ganger s stor som blant andre barn i flge Norsk Institutt forBy og Regionsforskning (fra 1990-2002). 1391 foreldre i kontakt med BV tok sittliv i samme periode.

Kunnskapsstatusen sier:

Tendensen er ogs klar for barnog unge som har vrt plassert. Som unge voksne utgjr de en gruppe som eruforholdsmessig drlig stilt sosialt, uansett hvilket ?utfallsml? som studeres.De har oppndd drligere skoleprestasjoner og et lavere utdanningsniv, de eroftere arbeidslse, har drligere konomi og helse (bde somatisk ogpsykiatrisk), flere sosiale problemer (misbruk, kriminalitet osv.), og derisikerer oftere d i ung alder.

Som nevnt over, omhandlet demetodologisk akseptable studiene som ble inkludert i forskningsoversikten fra2003, ofte langvarige plasseringer. I disse i realiteten nesten permanenteplasseringene m man forvente at barna og ungdommene har vrt utsatt forlangvarige belastninger p forhnd. Man m ogs konstatere at det over lang tidhar vrt mulig skape bedre utviklingsmuligheter for dem via samfunnetsinnsats. Langtidsplasseringer av barna og ungdommene makter imidlertid ikke bringe dem opp p samme niv som deres jevnaldrende. Samtidig kommerlangtidsplasserte barn og unge p linje med de f prosentene avbarnebefolkningen som er drligst stilt. Dette er ikke et tilfredsstillenderesultat av en samfunnsinnsats som bde er inngripende i forhold til barna ogderes familier, og som samtidig er svrt ressurskrevende samfunnsmessig.Omvendt er fravret av klare og mlbare resultater naturligvis ikke i seg selvet argument for at plasseringer utenfor hjemmet bare helt unntaksvis br finnested. De begrensede, positive effektene kan ogs tolkes som et uttrykk for atordinre plasseringstiltak ikke i tilstrekkelig grad imtekommer de ekstrabehovene barna og ungdommene har nr de plasseres.

?

Resultatene fraforskningsoversikten fra 2009 var:

Underskelsene som var metodisk akseptable,beskjeftiget seg med en lang rekke utviklingsutfall for de plasserte barna. Detgjaldt arbeid, inntekt, utdanning, avhengighet av offentlige ytelser,sykelighet, kriminalitet, tenringsgraviditet, for tidlig dd, psykiskelidelser og risiko for selvmordsforsk.

Det generelle bildet som disse studiene fra 2003til 2009 tegner, stemmer meget godt overens med resultatene som ble rapporterti forskningsoversikten fra 2003. Plasserte barn og unge klarte seg drligere i forholdtil alle de ovennevnte utfallsvariablene nr de ble sammenliknet medbefolkningen som helhet, men ogs nr de ble sammenliknet med barn som haddevokst opp under liknende livsvilkr uten bli plassert.

Unge som opprinnelig ble plassert p grunn avantisosial atferd klarte seg spesielt drlig sammenliknet med unge som bleplassert av andre rsaker.

Samlet peker studiene p at effektene av deplasseringstiltakene som tilbys barn og unge i bde Norden og Storbritannia,ikke i tilstrekkelig grad kompenserer for problemene de har nr de plasseres.

?

3.3.3 Hva innebrer resultatene?

Andersson (2009) har tidligerepublisert mer omfattende resultater om sitt utvalg, for eksempel nr detgjelder familiedannelse, utdanningsniv og fungering.Det viktigste resultatet i artikkelen fra 2009 var imidlertid at 11 avde 20 tidligere fosterbarna hadde ftt vokse opp med en slik relasjon tilfosterforeldrene at disse senere representerte trygge tilknytningspersoner for dem.Dette hadde igjen sammenheng med at fosterforeldrene hadde gittbarna rom til forsone seg med sinebiologiske foreldre.Dette er ikke et vanlig utfallsml ifosterhjemsforskningen, hvor man ofte er mer opptatt av fordelinger knyttet tilutdanningsniv, tilknytning til arbeidsmarkedet, avhengighet av offentligeoverfringer, kriminalitet mv.

BUFDIR oppfordrer til lovbrudd

https://www.facebook.com/advokatsylte?ref=tn_tnmn

http://www.advokatsylte.no/rett-og-urett/bufdir-oppfordrer-barnehageansatte-til-a-bega-lovbrudd


BUFDIR OPPFORDRER TIL LOVBRUDD

- motiverer barnehageansatte til bryte lovbestemt taushetsplikt!

fb

Advokat Trond Wland - 25.08.14 11:39-mailto: trond@advokatsylte.no

Hvis duer bekymret for om et barn fr god nok omsorg, br du melde fra til barnevernet. En "drlig mageflelse" skal vre tilstrekkelig. Dette proklamererBUFDIRp sin nettside, ogs overforbarnehageansattesom har taushetsplikt, uten samtidig opplyse dem om forbudet de har til gi videre opplysninger.

Barnehagen har etter dagens lovverk ikke lov til kontakte barnevernet og gi informasjon ut fra drlig mageflelse og bekymring. Det kreves mistanke om alvorlig omsorgssvikt. Det betyr at de ansatte i barnehagen ikke har lov til bringe videre oppfatninger om ethvert avvik fra det den enkelte ansatte synes er greit.

Les resten av artikkelen her: http://www.advokatsylte.no/rett-og-urett/bufdir-oppfordrer-barnehageansatte-til-a-bega-lovbrudd

Vi trenger et barnetilsyn

http://www.adressa.no/nyheter/deglemtebarna/article1738917.ece

Vi trenger et barnetilsyn

Du har mattilsyn. Jernbanetilsyn, helsetilsyn og luftfartstilsyn. Men nr barna ikke lenger kan bo hos foreldrene sine kan hvem som helst bli fosterhjemskontrollr.

(Foto: Hkon Jacobsen)

FOTO: HKON JACOBSEN

Fakta tilsyn
Relaterte artikler:

- Skrekken er at det vil bli nye barnevernsskandaler fordi tilsynet med fosterhjemmene er s drlig og tilfeldig, sier Hege Sundt, som har gtt dagens ordning nrmere etter i smmene.

- Det er jo det som er selve skrekken for oss som har jobbet med dette i mange r: At tilsynet er altfor tilfeldig slik at overgrep og sterk mistrivsel ikke blir avdekket. Vi risikerer igjen f granskninger og skandaler, slik som vi opplevde i institusjonene.

Det sier Hege Sundt, forfatteren bak rapporten Jeg husker ikke navnet hennes engang. Rapporten omhandler fosterbarns fortellinger om tilsynsfrerordningen, og den er skrevet p oppdrag fra Landsforeningen for barnevernsbarn og Norsk Fosterhjemsforening. Sundt har selv vrt generalsekretr i Norsk Fosterhjemsforening, en forening som er en pdriver for bedre kontroll med fosterhjemmene.

Bryter loven

Nesten 90 prosent av alle 10485 barnevernsbarn som er hentet ut av sine biologiske hjem, bor i dag i fosterhjem. Disse er barnevernets ansvar, og de skal etter loven flges opp av tilsynsfrere. Problemet er at det svrt viktige kontrollsystemet ikke fungerer, iflge et titall kilder Adresseavisen har snakket med. I motsetning til statlige tilsynsinstitutt, eksempelvis Helsetilsynet, Mattilsynet og Datatilsynet, fins det ingen krav om kvalifikasjoner til dem som skal utfre tilsynet. Det fins ingen krav om at de uerfarne tilsynsfrerne skal f oppflging. Og rlige nasjonale tall fra landets fylkesmenn forteller at over en tredjedel av barna ikke engang fr det tilsynet loven gir dem rett til.

Hege Sundt kaller tilsynsordningen i dag helt tilfeldig, nrmest en privatisert ordning hvor enkeltpersoner, uten noe milj rundt seg, fr et svrt stort ansvar. I fosterhjemsforskriften str det at det skal fres tilsyn s ofte som det er behov for det, minimum fire ganger.

- Tilsynsfrerne kan gjre en god jobb som stttekontakt. Men det er svrt sjelden de kan fungere som den uavhengige rdgiveren for barnet, og som den kontrollren de er ment vre. Hvordan skal en person som mter et barn fire ganger i ret kunne fle at noe er galt? Barn som ikke har det bra i fosterhjemmet forteller ikke det til personer de ikke kjenner og vet om de kan stole p, poengterer Sundt.

- Overlatt til seg selv

Anne Marie Verpe er hyskolelektor ved Hgskolen i Volda og har vrt tilsynsfrer i 30 r. Hun er svrt kritisk til den manglende oppflgingen, og mener det frer til stor utskiftning av tilsynsfrere:

- Tilsynsfrere fr altfor drlig oppflging. Dette er en kontroll i private hjem, det er en utfordrende oppgave utfre. Min erfaring er at dette er den delen i barnevernet som flges drligst opp. Man er overlatt til seg selv. Tilsynet er stebarnet i barnevernet, mener Verpe.

- Er du trygg p at ordningen fungerer spass bra at alvorlige forhold i private hjem blir avdekket?

- Nei, det fler jeg meg overhodet ikke trygg p. Det vi kan vre sikre p er at det finnes fosterforeldre som behandler barnet p mter som kan hemme positiv utvikling. Det har kommet opp saker der barn har vrt utsatt for ulike former for overgrep mens de har bodd i fosterhjem.

Men dette klarer ikke en tilsynsfrer som er der fire ganger i ret avdekke, med mindre barnet selv sier fra. Dette handler om tillit, sier Verpe, som mener kt antall tilsyn og bruk av uanmeldte tilsyn er endringer som m p plass.

- Eget tilsynsinstitutt

I Hege Sundts materiale var det n tilsynsfrer som hadde varslet om uholdbare forhold i fire r, uten bli hrt av barnevernstjenesten. Til slutt tok han p egen hnd barnet ut av fosterhjemmet til et beskshjem.

- Det er ingen som kontrollerer om det blir gjort noe med forhold tilsynsfrer varsler om. Tenk deg den stakkars lille tilsynsfreren p 22 r som er redd for gjre noe feil. Det er tft skrive rapporter som kritiserer fosterforeldre, eller barnevernet, det er tft si fra. Og ingen vet hva som skjer etterp, sier Sundt, som mener det br lages et eget tilsynsinstitutt, som Mattilsynet.

Anne Marie Verpe sier at hun lenge har undret seg over hvorfor det ikke er formelle krav til uvarslede tilsynsbesk i fosterhjem, slik det er for institusjoner.

- Hvorfor denne forskjellen, undres hun, som selv har positive erfaringer med komme p uventet besk.

Hun sier at rekruttering og opplring av fosterforeldre har ftt et lft via det skalte Pride-programmet som Bufetat str for.

- Kvalitetssikringen etter at barnet har flyttet inn i fosterhjemmet, er den strste utfordringen til barnevernet.

- Lukket sfre

Adresseavisen har snakket med flere advokater som har representert barn som har blitt sviktet og misbrukt mens de var under offentlig omsorg. De er svrt kritiske til at svrt srbare barn ikke flges opp etter at de er tatt ut av sine biologiske hjem.

- Jeg har jobbet med denne typen saker i mange r, og min erfaring viser at barnevernet ofte ikke flger opp slik de skal nr barna frst har kommet i fosterhjem. En del barn flytter dermed fra vanlig omsorgssvik til offentlig omsorgssvikt. Og det siste er jo verre, dette er barn som allerede er sviktet og skadet, sier advokat Eva Frivold. Hun har ftt mange henvendelser fra barn som har hatt det vanskelig i fosterhjem eller avlastningshjem og som nsker g til sak mot kommunen. Men kravene til dokumentasjon er s strenge at hun avviser de aller fleste av dem.

- De opplever at de voksne ikke tror p det de forteller. Veldig mange av barnevernsbarna har store psykiske problemer og sliter med mange vonde opplevelser. Det kan vre vanskelig tro p et slikt barn nr voksne fosterforeldre som er valgt ut av barnevernet sier det motsatte av dem, ppeker Frivold.

Advokat Ane S. Tmmers frykter det kan vre vanskelig tro p fosterbarn, srlig nr de gode hjelperne sier at de lyver.

- Jeg er oppriktig bekymret for hva som skjer innenfor den private barnevernsfren. Nr det gjelder institusjonene, er kontrollrutinene n gode, men det er de ikke nr det gjelder omsorg i private hjem. Det er en lukket sfre der det fremdeles kan skje grove overgrep uten at det oppdages. Det som tidligere skjedde p institusjonene, kan n skje i private hjem, sier Tmmers, som mener loven er for svak nr det gjelder tilsyn.

Mt to av de glemte barna

http://www.adressa.no/nyheter/deglemtebarna/article1739160.ece

For Ann Helen og Aina var overgrep og mishandling en del av hverdagen.
Click here...

(Foto: Kjell A.Olsen)

FOTO: KJELL A.OLSEN

(Foto: Kjell A.Olsen)

FOTO: KJELL A.OLSEN

Ann Helen og lillebroren var fem og tre r da de flyttet til et barnehjem. To r senere fikk de endelig en fosterfamilie, men for den unge jenta ble det starten p en barndom underlagt fosterfarens maktmisbruk og tvang.

- Tre uker fr jeg fylte 16 hadde jeg sex med fosterfar, forteller Ann Helen.

Hun er ett av 52 barn som har blitt grovt misbrukt mens barnevernet har hatt ansvaret for dem siden r 2000.

Framover vil Adresseavisen gi barna som er blitt sviktet en egen stemme i offentligheten gjennom serien De glemte barna.

Slik kartla vi overgrepene

Slik kartla vi overgrepene

I dette prosjektet er mlet gi barna som er blitt sviktet, bde av egen familie og det offentlige, en egen stemme i offentligheten.
(Foto: Kim Nygrd)

FOTO: KIM NYGRD

(Foto: KIM NYGRD)

FOTO: KIM NYGRD

Vi har derfor der det har vrt mulig valgt benytte barnas eget sprk og beskrivelser av det som har skjedd, selv om noen kan oppfatte dette som sttende. Ogs andre steder har vi valgt vre veldig konkrete, noe vi mener kan gi en strre forstelse for hva disse barna faktisk er utsatt for.

I vr jakt p relevante saker, har vi gtt gjennom i underkant av tusen dommer fra landets tingretter, lagmannsretter og Hyesterett:

  • I databasen til Lovdata fins en oversikt over samtlige dommer fra lagmannsrett og Hyesterett, men kun et utvalg av dommene fra landets tingretter. Vi startet skene etter relevante dommer i denne databasen. Der skte vi p ord som eksempelvis fosterbarn, overgrep, vold, avlastningshjem, stttekontakt og seksuelt misbruk i ulike kombinasjoner og gjentatte ganger. Deretter gikk vi gjennom dem for finne ut om de hrte hjemme i vr underskelse.
  • Vi fortsatte deretter med ske i landets avisarkiver og nettaviser. Men selv om dommer blir omtalt i media, betyr ikke det at vi har funnet dommen. Vi kontaktet advokater, journalister, ptalemyndighet og politiet for f opplysningene vi trengte, slik at vi til slutt ogs fikk den aktuelle dommen.
  • Nr det gjelder dommene som omhandler stttekontakter, framkommer det ikke alltid av dommen om det var et barnevernstiltak. Ogs i disse tilfellene, mtte vi ta kontakt med advokater, journalister, ansatte i barnevernet og ptalemyndighet for finne ut om barnevernet var involvert i sakene. I noen tilfeller var det eksempelvis hjelpsomme advokater som hentet fram gamle avhrsprotokoller for fastsl om barnevernet var involvert i saken.

http://www.adressa.no/nyheter/deglemtebarna/article1738898.ece

Barnevernet ville ta barnet fordi mor var stresset

Les hele innlegget:
http://www.advokatsylte.no/barn/barnevernet-ville-ta-omsorgen-fordi-mor-stresset-da-hun-ble-undersokt

BLE STRESSET DA HUN SKULLE HNDTERE BARNA UNDER OVERVKNING

- barnevernet bruker det som grunnlag for omsorgsovertakelse

Dagen ordning avdekker ikke overgrep

http://www.adressa.no/nyheter/deglemtebarna/article1739053.ece

Dagens ordning avdekker ikke overgrep

Styreleder i Norsk Fosterhjemsforening Torunn Hauen Aks sier rett ut at dagens tilsynsordning ikke avdekker overgrep.

(Foto: Norsk Fosterhjemsforening)

FOTO: NORSK FOSTERHJEMSFORENING

(Foto: Norsk Fosterhjemsforening)

FOTO: NORSK FOSTERHJEMSFORENING

Fosterhjemsforeningen har over tid vrt bekymret for det de mener er et altfor drlig kontrollsystem med fosterhjemmene. Aks sier at blant medlemmene i eget styre, er det bare n person som sier at tilsynsordningen fungerer for deres del.

LES OGS:Slik kartla vi overgrepene

- Vi er jo opptatt av dette frst og fremst p grunn av barna. I dag er det mange som har en papirtilsynsfrer, som aldri vil kunne avdekke alvorlige forhold som overgrep. Det er det andre som gjr, barnehage, skole og andre, sier styrelederen.

Hun synes 52 dommer i slike saker er overraskende mye.

LES OGS:52 barnevernsbarn utsatt for grove overgrep

- Det er viktig f p plass en tilsynsordning som fungerer for sikre barnas rettssikkerhet. vre tilsynsfrer i dag er drlig betalt og nederst p stigen av det som er prioritert. Men det er ogs viktig med tanke sikkerheten for fosterhjemmet. Dette er jo ofte svrt skadde og srbare barn. Det er viktig for fosterforeldrene vite at man gjorde det man kunne.

52 barnevernsbarn utsatt for overgrep

http://www.adressa.no/nyheter/deglemtebarna/article1738925.ece

Fra r 2000 frem til i dag er 42 offentlig oppnevnte omsorgspersoner dmt for overgrep.
Click here...

(Foto: Ingrid Meisingset/Collage)

FOTO: INGRID MEISINGSET/COLLAGE

(Foto: KIM NYGRD)

FOTO: KIM NYGRD

(Foto: Kjell A.Olsen)

FOTO: KJELL A.OLSEN

(Foto: KIM NYGRD)

FOTO: KIM NYGRD

Relaterte artikler:

Adresseavisen har foretatt en kartlegging av dommer der barnevernsbarn er blitt misbrukt i fosterhjem, avlastningshjem eller av stttekontakter oppnevnt av barnevernet.

Siden 2000 har 52 barn blitt grovt misbrukt mens barnevernet har hatt ansvaret for dem.

LES OGS:Slik kartla vi overgrepene

Underskelsen gir en oversikt over fellende dommer der fornrmede har vrt barn som har vrt helt eller delvis under statens omsorg eller bistand. Den er det nrmeste vi kan komme i gi et komplett bilde av hva barn er blitt utsatt for av straffbare, dmte handlinger utfrt av personer som det offentlige har utpekt. Norske myndigheter har selv ingen slik oversikt.

Manipulert og truet

Hver enkelt dom synliggjr de reste overgrep i detalj. De viser frem overgripere som sterkt har manipulert og truet barn som i utgangspunktet var spesielt srbare p grunn av sin vanskelige historie. I mange av dommene dokumenteres det manglende tilsyn og oppflging fra barnevernet:

De forteller om et offentlig system som ikke ndvendigvis tar affre til tross for bekymringsmeldinger og varsling ? heller ikke nr barna selv forteller om vold.

Kun 60 dagers fengsel

Adresseavisens kartleggingsarbeid har ogs gitt en rystende innsikt i hva som skal til for oppn domfellelse. Gjennomgangen viser at straffene blir noe strengere i trd med innskjerpingen de siste rene. Men s sent som i 2004 fr fosterfaren til en psykisk utviklingshemmet elleve r gammel jente med en mental alder p fire r, kun 60 dagers fengsel for seksuelt misbruk.

LES OGS:- Dagens ordning avdekker ikke overgrep

Mange av dommene viser at det lnner seg innrmme forbrytelsen. Eksempelvis fr stttekontakten som i tre r misbrukte en femrig gutt redusert straffen fra to til ett r fordi han tilsto.

Plassert hos overgripere

I to av dommene viser det seg at barnevernet har plassert barn hos personer som tidligere er dmt eller mistenkt for seksuelt misbruk av barn. Det foreligger ogs to dommer der barnevernet hadde valgt ikke anmelde saken.

Der barna har ftt erstatning, ligger belpene stort sett p noen titusen kroner. Helt unntaksvis fr barna tresifrede belp. I fire av dommene er det ogs kvinnelige gjerningspersoner.

Historiene til 16 av barna er gjengitt under. Les om alle barna i dagens papirutgave av Adresseavisen. Kjp den elektroniskher.

rstallet viser nr det falt dom i saken.

Jente, seks r, 2010

Jentas biologiske foreldre makter ikke ta vare p henne, og frem til hun er fire r, bor hun hos sine alkoholiserte besteforeldre. Da jenta var fire r, ble hun pkjrt og havner p sykehus. Ingen kommer p besk, og jenta blir derfor overfrt til et barnehjem. Som seksring fr hun endelig et fosterhjem ? som blir beskrevet som et hjem med god materiell standard og status. Kort tid etter starter fosterfar nusse jenta, og det utvikler seg til kyssing og tungekyss. Da jenta er tte-ni r gammel, utvikler overgrepene seg til befling. ret hun fyller 14 blir hun for frste gang voldtatt av fosterfaren i foreldrenes seng. Etterp fr hun 200 kroner. Det samme skjer, opp til flere ganger i uken, i syv r. Fosterfaren truer med at han kommer til ta livet sitt foran resten av familien dersom hun forteller om overgrepene. Da de grove overgrepene blir anmeldt, mange r etter at hun har flyttet ut, nekter fosterfaren for alt ? og fr sttte av familien sin. Lagmannsretten fastslr at det gjennom jentas oppvekst har vrt en lang rekke voldtekter, og at overgrepene fremstr som hensynsls misbruk av en forsvarsls person.

Straff:To rs ubetinget fengsel og tre rs betinget. Erstatning 250 000 kroner.

Jente, ti r, 2009

Barnevernet kommer inn i livet til jenta da hun er to r gammel. Hun og ssknene lever under kaotiske forhold. Da jenta er fire r, ordner barnevernet med et beskshjem, og nr hun blir seks, gjres dette til et permanent fosterhjem. I starten fotflger hun fosterforeldrene overalt, hun kan ikke leke og hun snakker babysprk. Etter ett r blir hun henvist til BUP (Barne- og ungdomspsykiatrien) p grunn av angst, tristhet, depresjon, sorg og hyperaktivitet. Da jenta er elleve r, sier hun til tilsynsfreren at hun m snakke med henne. Men iflge tilsynsfreren kom det ikke noe srskilt ut av dette, og hun foretar seg ikke noe mer. Frst noen mneder senere forteller jenta, p eget initiativ, til tilsynsfreren at pappa har sex med meg og forteller hva fosterfaren har gjort med henne. Mens hun forteller har hun fysiske reaksjoner i form av grssing, gsehud og trer, men uten hrbar grt. I dommeravhret som senere vises i retten, forteller jenta svrt detaljert om de svrt grove overgrepene fra fosterfaren. De skjedde da hun var alene med fosterfaren. P loftsstua, i sengen hennes, i foreldresengen, p badet og i dusjen. Gjennom en periode p over ett r.

Straff:Tingretten frifant fosterfaren, men i lagmannsretten ble han funnet skyldig. Ubetinget fengsel i to r og seks mneder. Erstatning 125 000 kroner.

Jente, 17 r, 2008

Jenta blir via barnevernet plassert i et skalt familiehjem hos tiltalte og hans kone. Etter f mneder har den 41 r gamle mannen i familien samleie med jenta. I retten forteller tiltalte at han ble forelsket i jenta, og at det var hun som tok initiativet. Iflge jenta var det 41 ringen som tok initiativet og hun anslo at det dreide seg om 50?80 samleier. Lagmannsretten fant bevis for minst 20 samleier.

Straff:En mned ubetinget fengsel, fire mneder betinget. Erstatning 30 000.

Gutt, 17 r, 2007

Kort tid etter at gutten flytter inn i fosterfamilien, har fostermoren samleie med 17-ringen. Dette gjentar seg flere ganger de nrmeste mnedene, og i retten sier fostermoren at de hadde innledet et kjrlighetsforhold. Kvinnen studerte til barnevernspedagog, og retten mener hun burde ha srlige forutsetninger til forst at det hun gjorde var galt.

Straff:30 dagers ubetinget fengsel, 60 dagers betinget. Kvinnen ble fradmt retten til vre fostermor eller beskshjem i fem r.

Sskenpar, gutt 13 og gutt 14 r, 2007

De to guttene kommer til fosterhjemmet nr de er fire og fem r. 13 og 14 r gamle rmmer de. Da forteller de politi, barnevern og biologiske foreldre om husarrester p en mned, utskjelling og vold fra fosterfaren. Iflge guttenes bistandsadvokat var det manglende tilsyn med fosterhjemmet som gjorde at det ikke var noen de kunne fortelle om overgrepene.

Straff:Tilstelsesdom der fosterfaren m betale 10 000 kroner i bot. Bistandsadvokaten anmeldte barnevernet for tjenesteforsmmelse, men saken ble henlagt.

Jente, elleve r, 2006

Hun har bodd p barnehjem i ett r da hun endelig fr en fosterfamilie. Kort tid etterp starter fosterfar sine seksuelle overgrep. Grove seksuelle overgrep fortsetter i fem r, helt til jenta snakker med en helsesster. Det settes i gang politietterforskning, men barneverntjenesten ber om at jenta slipper flere avhr ? da dette er svrt tungt for henne. Straffesaken blir derfor henlagt, men fire r senere gr jenta til erstatningssak. Her fastslr tingretten at det ikke er tvil om at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at tiltalte har begtt de sterkt klanderverdige handlingene overfor jenta.

Straff:Tingretten tilkjente jenta 430 000 i oppreisning og erstatning, og saksomkostninger dekket med 155 000. Fosterfaren anket og i et forlik gikk han med p betale henne 350 000 kroner.

Jente, tte r, 2006

Jenta lever i en ustabil omsorgssituasjon, og er derfor ofte p besk hos tanten og onkelen sin. Ien periode er de etter en avtale med barnevernet ogs beskshjem for jenta og hennes ssken. P dette tidspunktet er onkelen allerede dmt to ganger for seksuell befling av tre barn. Beskshjemordningen blir avsluttet da barna gir uttrykk for at de ikke vil dra dit mer. I dommeravhr forteller jenta at onkelen pleide ta henne med p et rom, ta av sine egne og hennes klr, legge seg opp henne og ta tissen inn i henne. Hun forteller at dette var vondt. I retten kommer det frem at overgrepene har pgtt fra hun var fire til ni r gammel. Retten konkluderer med at den dmtes handlinger sannsynligvis har delagt barndommen og ungdomslivet til jenta.

Straff:Fem rs fengsel. 200 000 i erstatning.

Sskenpar, gutter ti r, 2005

De to guttene kommer fra et vanskeligstilt hjem, og den ene har allerede psykiske problemer. En enslig 36 r gammel mann blir valgt ut av barnevernet til vre guttenes stttekontakt. P overnattingsbesk ligger den ene gutten i mannens seng, den andre i en egen seng i samme rom. Mannen begynner masturbere guttene, han tar penis inn i guttenes munn ? og fr dem til gjre det samme med seg. Overgrepene pgr i ett r.

Straff:Lagmannsretten: To r og tre mneder i fengsel. Hyesterett gjorde seks av disse mnedene betinget fordi mannen selv hadde meldt fra om overgrepene. Erstatning 100 000 til hver.

Gutt, fem r, 2005

Gutten har en vanskelig omsorgssituasjon hjemme, og fr tilbud om avlastningshjem en gang i mneden. I helgene, nr barnet er p besk, sover femringen p samme rom som den 36 r gamle snnen til kvinnen som barnevernet har engasjert som beskshjem. Mannen frer penis inn i barnets munn ved minst n anledning. Han fr barnet til masturbere seg. De grove overgrepene pgr i tre r. 36-ringen blir ogs dmt for seksuelle overgrep mot to andre barn p tre og syv r. Straffen omfatter ogs besittelse av 1600 barnepornografiske bilder.

Straff:To r (mannen fikk ett r i strafferabatt fordi han tilsto).

Gutt, to r, 2005

Fosterforeldrene blir politianmeldt etter at en ansatt ved en barneparkering har merket seg store blmerker p baken og ryggen til gutten. Fosterforeldrene forklarer at han har falt av trehjulssykkelen, og saken blir henlagt. Etter en rekke bekymringsmeldinger fra barnehagen og andre, blir gutten flyttet ut av fosterhjemmet da han er fire r. Da hadde han fortalt en spesialpedagog om slag, kutt, blmerker, brannsr og mangel p mat. Til slutt sa han til kvinnen: Du m komme tilbake. Det er viktig snakke om dette. Nesten to r senere str fosterforeldrene tiltalt i tingretten for grov mishandling. Blant annet skulle fostermoren med ektemannens medvirkning ha kuttet den da tre r gamle gutten i underarmen med kniv: tte strekkscener ble avkuttet i et tre cm langt sr, og med det til flge at han mtte opereres, med pflgende opptrening av fire fingre som ikke hadde full funksjon. I et videoavhr med en politikvinne forklarer den da syv r gamle gutten at Det var ikke s veldig greit hos mammy og pappy. De kuttet meg med kniv, her. Jeg hadde tatt noen druer. Fosterforeldrene forklarer at gutten hadde veltet p sykkel og kuttet seg p kjedekassen. Da gutten fikk dette sret, reagerte verken barnevernet eller helsepersonell p denne forklaringen. Men legen som opererte gutten viser til at det var et rent sr uten opprevet srkant og forurensninger, og at det er usannsynlig at dette skyldtes sykkelfall. De skulle ogs ha nektet ham mat, stengt ham inne, sltt ham og skldet hnden hans. En ansatt i barnehagen beskriver gutten p denne mten nr fosterforeldrene var i nrheten: Da var han som en tinnsoldat, det var frykt i blikket hans.

Tingretten fant ekteparet skyldig, og de ble dmt til 15 mneders fengsel. Men saken ble anket til lagmannsretten, og der ble fosterforeldrene frifunnet for de alvorligste anklagene. Flertallet p fire mente de var skyldig p alle punkter i tiltalen, men mindretallet p tre mente de kun var skyldig i legemsfornrmelse. Loven krever at minst fem av de syv dommerne stemmer for domfellelse.

Straff:60 dagers betinget fengsel. Gutten fikk 60 000 kroner i erstatning.

Gutt, 15 r, 2004

Barnevernets egen saksbehandler blir ogs oppnevnt som stttekontakt for gutten som blir beskrevet som en urokrke. I retten kommer det frem at den mannlige stttekontakten i 40-rene i en periode p om lag to r har misbrukt gutten seksuelt.

Straff:To r og seks mneders fengsel. Erstatning 100 000 kroner.

Gutt, 12 r, 2004

Gutten fr en mann i tyverene som stttekontakt. Hjemme hos mannen utsettes gutten for et seksuelt overgrep. Mannen blir ogs dmt for flere overgrep mot en annen jevngammel gutt ? som skjedde da mannen var ungdomsleder p en leir i kristen regi.

Straff:Syv mneders ubetinget fengsel og syv mneders betinget. Erstatning 10 000 og 30 000.

Sskenpar, jente syv og jente ni r, 2002

De to sstrene kommer til sin nye fosterfamilie nr de er to og fire r gamle. De har blitt utsatt for vold hjemme og det er mistanke om seksuelt misbruk. Fosterfaren er tillitsvalgt i en fosterhjemsforening. Overgrepene starter sommeren jentene er syv og ni r gamle, da de og fosterfaren er alene p hytta. To r senere setter jentene selv ord p hva faren gjr med dem: Jeg m ligge opp pappa, tissen hans er helt stiv. Alltid m vi kose med ham. Bestandig m jeg holde rundt tissen hans. Han tar meg inni hullet og kaller meg for kosejenta si. Noen r senere beskriver barna overgrepene p tilsvarende mte i dommeravhr. Tingretten mener de gjentatte overgrepene er begtt under srdeles skjerpede omstendigheter: Overgrepene omfatter samleiesurrogater, hvorav enkelte handlinger ligger nr opp til samleie.

Straff:To r og fire mneders fengsel. 75 000 og 30 000 kroner i erstatning.

Jente, seks r, 2001

Faren til jenta dr da hun er halvannet r, moren er mye syk. Barnevernet ordner med et beskshjem da jenta er seks r, og her bor jenta flere uker av gangen. Allerede etter et par overnattingsbesk starter faren i avlastningshjemmet overgrepene. Jenta liker bli kldd p ryggen, men 58-ringen begynner snart befle 6-ringen i skrittet. Senere tvinger han seg til oralsex. Det samme gjentar seg nesten hver gang hun er der. Og hun tr ikke protestere fordi 58-ringen sier at han kan skade moren hennes. En dag har jenta med seg en jevngammel venninne som skal overnatte hos henne i avlastningshjemmet. Ogs hun blir utsatt for overgrep, og etter at venninnen forteller om det hjemme, blir ordningen med avlastningshjemmet avsluttet. Barnevernet velger ikke anmelde saken til politiet, og iflge moren til den ene jenta frardet barnevernet henne g videre med historien. Det gr hele fem r fr overgrepene blir anmeldt, og i mellomtiden forgriper mannen seg p to andre jenter p tte r som han var trener for.

Straff:Tre rs fengsel. 50 000 i erstatning til jenta som bodde i avlastningshjemmet.

Gutt, tte r, 2000

Da barnevernet engasjerer en 37 r gammel mann som stttekontakt til gutten, har han allerede misbrukt gutten grovt i tre r. Det fortsetter i to r til. Misbruket skjer hjemme hos mannen og p ulike reiser og ferier. Dommen fra lagmannsretten uttaler: Det oppbygde tillits- og fortrolighetsforholdet har tiltalte kynisk utnyttet til tilfredsstillelse av sine spesielle seksuelle behov, vel vitende om at gutten i utgangspunktet befant seg i en srbar og vanskelig livssituasjon.

Straff:Tre rs fengsel. 70 000 kroner i erstatning.

Jente, 15 r, 2000

Jenta er tte r og lillebroren seks da de flytter fra barnehjemmet til det nye fosterhjemmet. Da jenta er 15, blir hun for frste gang beflt av fosterfar. Dette utvikler seg raskt og jenta m i en periode p fem r tilfredsstille fosterfaren seksuelt.

Straff:To r og seks mneders fengsel. Erstatning 150 000.



Andre ofre

Jente ni r og jente ti r, 2011

Jente, ti r, 2011

Gutt, elleve r, 2010

Jente, 18 r, 2010

Jente, 17 r, 2010

Gutt, 15 r, 2010

Gutt, 15 r, 2010

Jente, 16 r, 2008

Gutt, sju r, 2008

Jente, 14 r, 2008

Jente, 13 r, 2008

Jente, 13 r, 2007

Sskenpar, gutt sju r og jente fire r, 2007

Jente, 14 r, 2006

Jente, 17 r, 2006

Jente, seks r, 2006

Jente, sju r, 2006

Jente, 12 r, 2005

Gutt, 16 r, 2005

Jente, ni r, 2005

Gutt 11 r og gutt 12 r, 2004

Jente, 16 r, 2004

Jente, elleve r, 2004

Gutt, 15 r, 2004

Gutt, 14 r, 2003

Gutt, 14 r, 2001

Sskenpar, gutt seks og jente ni r, 2001

Jente, ti r, 2000

Jente, 15 r, 2000

tilsynperson og tillitsperson

http://www.advokatsylte.no/rett-og-urett/tilsynsperson-og-tillitsperson-to-forskjellige-personer-med-ulike-funksjoner

DE NYE REGLENE OM TILSYNSPERSON OG TILLITSPERSON

- to forskjellige ordninger med ulike funksjoner!

fb

Advokat Trond Wland - 24.08.14 16:55-mailto: trond@advokatsylte.no


Bde Statens helsetilsyn, Fylkesmennene og andre instanser har konstatert store mangler i tilsynet med barn i fosterhjem. Som flge av dette har det blitt endringer den siste tiden.




Les hele artikkelen p:
http://www.advokatsylte.no/rett-og-urett/tilsynsperson-og-tillitsperson-to-forskjellige-personer-med-ulike-funksjoner

endrer praksis etter NRK-dokumentar

http://www.nrk.no/hordaland/endrer-praksis-etter-nrk-dokumentar-1.11701940

TAR GREP: Barneminister Solveig Horne (Frp) vil innfre egenerklring for sakkyndige i barnevernssaker for sikre habilitet.

FOTO: MEEK, TORE / NTB SCANPIX

Endrer praksis etter Brennpunkt-dokumentar

Barneminister Solveig Horne (Frp) vil hindre at sakkyndige har dobbeltroller i barnevernssaker. Norsk Psykologforening tror 22. juli-rettssaken har endret penhetskulturen i psykologifaget.

06.05.2014, kl. 11.35.06.05.2014, kl. 11.36.
NRKs underskelse av psykologer og dobbeltroller - AVDEKKET: NRKs underskelser viser at det er vanlig  jobbe som sakkyndig for barnevernet, samtidig som man skal vre en uavhengig dommer i barnevernssaker. - Foto: NRK /

AVDEKKET: NRKs underskelser viser at det er vanlig jobbe som sakkyndig for barnevernet, samtidig som man skal vre en uavhengig dommer i barnevernssaker.

FOTO: NRK

De siste ukene har NRK avdekket atmeddommere i barnevernssaker ofte har skjulte bindingertil barnevernet.

Samtidig som at barnepsykologene skulle vre objektive sakkyndige, har mange ved siden av tatt oppdrag for blant annet barnevernet.

I tillegg har NRK avslrt at flere medlemmerBarnesakkyndig kommisjon, som skal kvalitetssikre arbeidet til de sakkyndige i barnevernssaker, ogs selv har jobber som sakkyndige.

Se NRK Brennpunkts dokumentarSkjulte bnd

Oversikt over oppdragsgivere

Barneminister Solveig Horne (Frp) mener svakhetene som NRK har avdekket viser at rettssikkerheten for bde barn og foreldre er truet.

? Jeg synes det som har kommet frem er svrt alvorlig. Et av de mest alvorlige inngrepene staten kan gjre er g inn i en familie og ta et barn fra foreldrene sine. Da er det veldig viktig at vi har gode ordninger som ivaretar familiens rettssikkerhet, sier Solveig Horne.

For to uker sidenvarslet Horne en gjennomgang av bde de sakkyndiges rolle og Barnesakkyndig kommisjon. N har hun de frste tiltakene p plass. Det viktigste av dem er at alle som skal vre sakkyndig i barnevernssaker m gi fra seg en egenerklring i forkant,slik en rekke ekspert har krevd.

? Den skal inneholde en oversikt over tidligere oppdrag og oppdragsgivere. I tillegg ser vi p om den ogs skal inneholde den sakkyndiges kompetanse, sier Horne til NRK.

Sist uke hadde hun mter med Norsk psykologforening, Domstoladministrasjonen og fylkesnemndene.

? Det var enighet hos alle parter om at vi m f plass egenerklringer., sier Horne.

Starter arbeidet n

Horne sier at NRK Brennpunkt har avdekket flere tilfeller hvor rettssikkerheten for barn og foreldre har sviktet.

? Nr vi ser p disse eksemplene blir det opplagt at vi trenger rutiner for sikre oss at det ikke oppstr dobbeltroller. Gjennom egenerklring for de sakkyndige vil vi ke penheten, heve bevisstheten rundt dobbeltroller og styrke tilliten til systemet og beslutningstakernes habilitet, sier Horne.

Hun er forelpig usikker p nr det nye regimet kan vre p plass, men sier at arbeidet starter umiddelbart.

? Retningslinjene m utformes i samarbeid med Justisdepartementet og Helsedepartementet. Jeg har signalisert at arbeidet starter n, sier barneministeren.

Psykologiforeningen: ? Fornuftig

To offentlige utvalg foreslo i 2006 at alle psykologer som ptar seg sakkyndigoppdrag br levere egenerklring om sine oppdrag og oppdragsgivere siste 2?3 r.

Men Norsk Psykologforening gikk imot, og bde helsedepartementet og barnedepartementet la forslaget bort.

? Vi var ikke direkte imot, men vi var skeptiske. N har det imidlertid passert tte r, og dette forslaget virker mindre omfattende enn det som ble foresltt den gangen, sier fagsjef Anders Skuterud i Psykologforeningen.

Han sier at forbundet n ser p habilitetserklringer som fornuftige.

? Vi er enige i at det vil vre nskelig med en strre grad av bevissthet hos alle parter rundt dette med habilitet. I tillegg virker det administrativt gjennomfrbart, noe som bidrar til at vi sttter dette forslaget, sier Skuterud.

Endring etter 22. juli

I forbindelse med rettsoppgjret etter 22. juli ble rettspsykiatrien og psykologifaget for alvor satt under lupen.

rsaken var at Anders Behring Breivik frst ble erklrt utilregnelig, fr to nye sakkyndige konkluderte med at massemorderen kunne straffes for sine ugjerninger.

Dette har ogs pvirket penhetskulturen innen psykiatrien og i psykologifaget generelt.

? N er riktignok det strafferettslige og det barnefaglige to ulike grener, men dette virker inn p hverandre. Sakkyndige blir sett i kortene, de leverer sine erklringer og blir uteksaminert om disse, sier Skuterud.

12.10.2014

http://www.rb.no/meninger/article7543223.ece

Det synes feil frata mor omsorgen

Sist lrdag skrev vi at barnevernet i Rlingen har varslet en mor om at de vil frata henne omsorgen for en datter p 15 og en datter p 11. Saken skal opp for fylkesnemnda i september. Lederen av Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP) p Romerike, Bjrn Hegde, mener at barna ikke har best av komme i fosterhjem. Hans klare anbefaling hviler p vurderingen til to spesialister i BUP som har hatt mor og datter i terapi. I barnevernssaker florerer det med advokater og partsoppnevnte eksperter som skrsikkert hevder at barn har det best hos foreldrene. Hegde er dog ingen betalt leiesoldat for foreldrene. At han offentlig fr behandlingen i nemnda, rykker ut p denne mten forekommer sjeldent. Helsesjef i Rlingen, Brynhild Belsom, svarte p utspillet ved vise til at barneverntjenesten og BUP jobber etter forskjellig lovverk og kan ha forskjellig syn p hva som er riktige tiltak. Hun viser dessuten til at tjenesten har informasjon fra flere kilder og har arbeidet med saken over flere r. Barnevernet innstiller derfor p at barna plasseres i fosterhjem. BUPs vurdering ligger dog ved saken.

Jeg har ikke lest dokumentene, men har hatt et mte med mor som ga et godt inntrykk. Selvflgelig er jeg ikke i stand til vurdere saken p det grunnlaget. Likevel stusser jeg. I lovverket er det knesatt en lang rekke kriterier for nr man med tvang kan frata foreldre omsorgen for barn. Bare nr det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadet fordi foreldrene er ute av stand til ta tilstrekkelig ansvar, kan barnevernet bruke tvangstiltak. Det er alts angitt en terskelverdi for barnevernet som ligger mellom sannsynlighetsovervekt og det vre sikker ut over enhver rimelig tvil som er kriteriet for domfellelse i straffesaker. Jeg tror det er fair mene at barnevernet m vre minst 75 prosent sikker. Bjrn Hegde mener det er feil frata mor omsorgen. Mor nyttiggjr seg veiledning, og mor og datteren p 15 er i god progresjon. BUP mener mor n er en god nok omsorgsperson for barna. Nr kompetente faginstanser framfrer s ulike synspunkter, er det lett se for seg at det er sannsynlighetsovervekt for at den ene parten har rett, men det er et dryt stykke fram til konkludere med at fosterhjemsplassering er overveiende sannsynlig det beste, som er lovens krav. Her skal tilfyes at om den yngste jenta er det ingen bekymringsmeldinger. Her forventer barnevernet trbbel.

Min tvil blir ikke mindre nr jeg vet konsekvensene av en fosterhjemsplassering. Barnevernet tilrr at mor bare fr samvr med barna seks ganger i ret. Jeg tror s lite samvr m vre kontraproduktivt for jentene. Nr det gjelder utmlingen av samvr, er det urimelig overfor barna og moren at hun behandles p linje med foreldre som er onde og voldelige. Med tilsyn kan slike foreldre f like mye samvr. satse p at fosterforeldre alene skal klare brasene, framstr for meg som en vurdering det kan knyttes betydelig usikkerhet til. Her er det ikke ndvendig legge alle eggene i en kurv.

systemet kan skade barna

http://www.nrk.no/fordypning/_-systemet-kan-skade-barna-1.11246442

Les ogs:http://barnasombud.wordpress.com/2013/02/02/kampen-om-barnets-beste-er-rettsikkerhet-i-barnevernssaker-mer-enn-en-illusjon/

Systemet kan skade barna

Barnesakkyndig kommisjon skal kvalitetssikre arbeidet til de sakkyndige i barnevernssaker. Men her sitter psykologer som selv jobber som sakkyndige. ? Klar dobbeltrolle, sier psykologspesialist Haldor vreeide.

05.05.2014, kl. 05.29.
Haldor vreeide - Psykologspesialist Haldor vreeide. - Foto: Mattias Lundblad /

Psykologspesialist Haldor vreeide.

FOTO: MATTIAS LUNDBLAD

Psykolog Lis Astorp Thorseng fra Oslo tar oppdrag som sakkyndig i barnevernssaker. I perioden 2010 til 2012 hadde hun over ti sakkyndigoppdrag i ret.

Etter denne typen oppdrag leveres rapport tilBarnesakkyndig kommisjon, hvilket Thorseng ogs gjorde.

Men i samme periode satt hun ogs i kommisjonen som mottar rapportene? og kontrollerer disse, Barnesakkyndig kommisjon.

Thorseng ble alts kontrollert av kommisjonen hun selv satt i. I denne perioden fikk hun verken krav om tilleggsrapport eller alvorlige bemerkninger, som er kommisjonens tilbakemeldinger dersom det reageres p kvaliteten.

Det gjorde heller ingen av de andre psykologene som ogs hadde oppdrag som sakkyndige mens de jobbet i kommisjonen. (Disse hadde riktignok langt frre enn Thorseng. Vi har derfor ikke snakket med dem, og publiserer heller ikke navnene deres.)

? Klar dobbeltrolle

Psykologspesialist Haldor vreeideledet utvalget som i 2006 foreslo opprette Sakkyndig kommisjon. Han synes rollene blandes nr psykologer bde jobber i kommisjonen og som sakkyndige i barnevernssaker.

? Dette er bekymringsfullt og en klar dobbeltrolle,sier vreeide til NRK.

? Disse kommisjonsmedlemmene fr et forhold til hverandre. Nr de s vurderer hverandres rapporter, er det snakk om en habilitetsproblematikk, sier han.

Men psykolog Lis Astorp Thorseng deler ikke vreeides syn.

? Ikke et problem

Thorseng synes ikke det er et problem at hun er medlem av Barnesakkyndig kommisjon, samtid som hun jobber som sakkyndig.

? Rapportene er anonymiserte nr de leses av Barnesakkyndig kommisjon. Den som leser rapporten har alts ikke kjennskap til hvem som har skrevet den, sier Thorseng til NRK.

? Jeg er av den oppfatning at det er en faglig styrke ha et inngende kjennskap til sakkyndighetsarbeid og utve rollen samtidig som man sitter i kommisjonen, sier hun.

Kommisjonens leder An-Magritt Aanonsen sier at barnesakkyndig kommisjon settes sammen av personer med hy akademisk og barnefaglig kompetanse, herunder erfaring fra sakkyndig arbeid i barnevernssaker.

? Kommisjonsmedlemmene skal ha kompetanse og innsikt til foreta en kvalitetskontroll av sakkyndige rapporter, sier hun.

Aanonsen sier ogs at medlemmene av kommisjonen ikke vet hvilken sakkyndig som har skrevet den ferdige rapporten:

? Enkelte av kommisjonsmedlemmene har tatt sakkyndigoppdrag i lpet av kommisjonens virketid. Det er imidlertid viktig understreke at alle sakkyndige rapporter som leveres blir anonymisert for de kommisjonsmedlemmene som skal kvalitetssikre rapporten, herunder ogs sakkyndighetsrapporter utferdiget av andre kommisjonsmedlemmer.

vreeide mener at systemet i verste fall kan skade skade barnas utvikling.

? Kan gjre skade

? Det er viktig at disse sakene blir s raskt og grundig utredet som mulig, s alle parter kan falle til ro - ikke minst barnet det gjelder, sier Haldor vreeide til NRK.

? Hvis psykologene ikke gjr godt nok arbeid, eller har habilitetsproblemer, kan beslutningsprosessen trekke ut, sier han.

Noen barn kan for eksempel bli stende alt for lenge i midlertidighet i beredskapshjem. Dette kan skade utviklingen; mange er i utgangspunktet srbare og tler drlig flere brudd, forklarer psykologspesialisten.

Iblant omgjres avgjrelser s barn blir flyttet frem og tilbake.

Ble flyttet to ganger fr hun fylte to

NRK Brennpunkt s p sakkyndiges oppdrag i 55 kommuner i filmen Skjulte bnd. Her fortalte vi blant annet om en liten jente som hadde blitt flyttet to ganger fr hun fylte to r. (Jenta p bildet verst i saken.)

I 2011 ble hun hentet av barnevernet p fdeavdelingen, etter en time sammen med sin biologiske mor.

Barnevernet var bekymret for barnets fremtid p grunn av morens rushistorie og psykiske helse. Den lille jenta ble derfor plassert i fosterhjem, og fylkesnemnda vedtok omsorgsovertakelse blant annet p grunnlag av psykolograpporten.

Halvannet r senere skulle bnd p nytt brytes. Jenta, som n stabbet rundt, skulle tilbake til morensin. En mor hun til da bare hadde mtt annenhver mned ved korte samvr

Tingretten hadde n funnet det bevist at moren likevel ikke manglet omsorgsevne.

Det ingen visste, var at den sakkyndige som skulle vre nytral og uavhengig i denne saken, samtidig hadde et annet oppdrag for barnevernstjenesten som var part i saken.

Fylkesnemnda vil ikke n ta stilling til psykologens habilitet i saken. Psykologen selv mener oppdragene ikke har pvirket hans vurdering.

Se filmen Skjulte bnd her:

Hver dag henter barnevernet nye barn ut av familiene sine. Nr sakene skal avgjres, er psykologene bde utredere og dommere. De skal vre nytrale og uavhengige. Men hva skjer nr rollene blandes? Kan vi ha tillit til psykologer som lever av oppdrag for barnevernet?

? M ryddes opp

I filmen viste vi at mange av de sakkyndige har skjulte bindinger til barnevernet. Samtidig som de skal vre nytrale og uavhengige i rollen som sakkyndige i barnevernssaker, har mange av psykologene ogs oppdrag for barnevernstjenesten i samme geografiske omrde, som er part i sakene.

Videre underskelser viser alts at flere av psykologene ogs sitter i Barnesakkyndig kommisjon, samtidig som de jobber med barnevernssaker i andre roller.

Haldor vreeide ble overrasket da vi frst fortalte ham om disse funnene.

? Det overrasker meg at dere finner habilitetsproblematikk ogs i kommisjonen. Dere viser at det er habilitetsproblematikk i mange ledd i barnevernssaker, sa vreeide, som ogs uttalte seg i forbindelse med filmen.

? Det m ryddes opp. Det er tydeligvis en strre problematikk her som man m se p. Dette m Barne-, likestillings- og diskrimineringsdepartementet ta tak i med en gang, sier han.

vreeide-utvalget foreslo at psykologene i barnevernssaker skulle oppgi hvilke oppdrag de hadde for rett og barnevern i en egenerklring som ble levert til Sakkyndig kommisjon, sammen med sakkyndigrapporten.

? Det ligger klart et forslag p hvordan dette kan lses, s det er veldig lett f p plass fort, sier vreeide til NRK.

Vurderer egenerklring

Det var i sin tid Norsk Psykologforening som gikk imot forslaget om denne typen egenerklring. Men etter at filmen Skjulte bnd ble vist i slutten av april, har foreningen snudd.

Ogs barneministerSolveig Horne sier til NRK at hun vil ta forslaget om egenerklringer opp til ny vurdering.

? Det er viktige problemstillinger dere tar opp, og dette er et interessant forslag jeg vil vurdere, sier hun til NRK.

? Rettssikkerheten til barna er det aller viktigste, sier Horne.

Haldor vreeide fremhever at psykologer som jobber med denne typen saker ogs selv m tenke over hvorvidt de er i nrheten av en dobbeltrolle-problematikk.

? De som jobber p denne mten br rydde opp. Av hensyn til deres klienter, sier han til NRK.

Thorseng, som fortsatt sitter som medlem av Barnesakkyndig kommisjon, og som fortsatt har oppdrag som sakkyndig, understreker at det er en naturlig del av jobben vurdere egen habilitet.

? Habilitetssprsml diskuteres naturligvis i kommisjonen, og hvis det enkelte medlem fr en rapport til gjennomlesning som en eller annen mte virker kjent meddeles det til leder og rapporten tildeles et annet medlem.

Barnepsykolog: Barn tar varig skade av miste kontakt til foreldre

http://www.barnefjern.org/barnepsykolog-barn-tar-varig-skade-av-a-miste-kontakt-til-foreldre/

Det er dybt tragisk for et barn at skulle leve avskret fra enten sin far eller mor

Barn, der etter en skilsmisse blir fanget i deres foreldres konflikt ? eller i verste tilfelle mister kontakt til enten sin far eller mor, kan ta varig skade av tapet.

Det slr psykolog og barnesakkyndig Bibi Wegler fast overfor Ekstra Bladet i forbindelse med TV2-dokumentaren ?Med barnene som vpen?, som blir sendt i denne uke. Her str en rekke foreldre frem og forteller, at de har mistet all kontakt til deres barn mot deres vilje.

- Frst, ta et barn ofte mye av skylden under en skilsmisse , noe som er en stor sorg for barnet . Hvis barnet da ogs bli fanget i en lojalitetskonflikt , hvor det m velge mellom det ene eller det andre av foreldrene , s barnet kan ha psykiske skader p lang sikt , sier Bibi Wegler .

Hun forklarer at slike barn kan ha alvorlige relasjonsforstyrrelseri fremtiden, og dermed synes det er vanskelig f et forhold til jobbe nr de blir voksne .

- Det er forbundet med mye press mtte balansere mellom to foreldre som plutselig stridslystne . Den flelsen sitter fast og kan flge en levetid .

Mangler noe
Bibi Wegler ogs finne det vanskelig tro at det er noe barnet velge om de plutselig uttrykker at de ikke nsker se enten moren eller faren .

- Barnet er i de fleste tilfeller til en viss grad vokst opp med begge foreldrene og er et symbol p de to. S hvis den ene siden plutselig devaluert og forsvinner , betyr det ogs at den delen av barnets personlighet blir devaluert , sier hun , og fortsetter :

- Det kan godt vre at , av en eller annen grunn gitt uttrykk for at de ikke vil se den overordnede de ikke har primrkontakt med . Men det kan vre noe de sier fordi de er redd for gjre den overordnede de lever med trist eller sint fordi de opplever en negativ reaksjon nr de nevner den andre . Det er en forferdelig klemme sitte i for et barn . Barn har en veldig god flelse av hva som skjer rundt dem .

Bibi Wegler forklarer ogs at savnet av foreldrene Barnt blir kuttet av , kan fre til store problemer bde p kort og lang sikt .

- Vre at det markerer barnet et tomrom hvis mor eller far forsvinner ut av livet hans . I tillegg , den fravrende forelder plutselig blitt en fantasi som tar opp mye i hverdagen . Fordi barnet har til g rundt med tanken p hva som har skjedd siden mor eller far plutselig borte.

Raskere respons
Barnepsykolog samtaler som er satt mye raskere i med hjelp for de familier som er p vei til falle fra hverandre , s det er ikke barna som ender opp som tapere .

- Det er en ndsituasjon og m behandles som sdan . Det betyr ikke at du m vente flere mneder av gangen i statsadministrasjonen for finne ut hvordan visitas vil bli distribuert . P den tiden konflikten mellom foreldrene eskalere s mye at det er svrt vanskelig komme tilbake til et grovt kommunikasjon , sa det .

Bibi Wegler jobber som barnevern i Nord-Sjlland mat med konfiktmgling fr den forelpige hringen mellom stridende foreldre skilsmisse . Hun er ogs involvert i et utviklingsprosjekt som har ftt sttte fra Egmondfonden og tillate for psykologiske tjenester for hele familien under konflikter i en skilsmisse .

partsstatus etter EMK artikkel 8

Skrevet avMenneskerettighetsadvokat Marius Reikers

Mange tror at besteforeldre ikke har partsrettigheter i barnevernssaker. Det er positivt feil. Besteforeldre og andre nre slektninger har samme partsstatus etter EMK artikkel 8 som hva foreldre har.
Se hva Menneskerettsdomstolen sier om dette i saken SCOZZARI AND GIUNTA v. ITALIA:

"221. The Court notes, firstly, that it was common ground that issues relating to the relations between the second applicant and her grandchildren were covered by Article 8 of the Convention. It also points out in that connection that ? 'family life', within the meaning of Article 8 includes at least the ties between near relatives, for instance those between grandparents and grandchildren, since such relatives may play a considerable part in family life. 'Respect' for a family life so understood implies an obligation for the State to act in a manner calculated to allow these ties to develop normally?

S besteforeldre kan kreve partsstatus i barnevernssaker under EMK artikkel 8 p lik linje med foreldre.


Foreldremetoden: CTFD! (CALM THE FUCK DOWN!) :)

http://www.side2.no/foreldre/dette-er-den-nye-foreldretrenden/8476572.html

(SIDE2):Har du hrt om CTFD-metoden? Ikke det?

Vel, den minner ikke helt lite om vr hjemlige debatt om uperfekte foreldre.

CTFD str for Calm The Fuck Down, og er ment til foreldre og ikke til barna, skriver bloggerenThe Daddy Complex.

Metoden er som flger 1. CTFD og 2. Det er ikke noe trinn 2.

- Blir gladere

- Barna dine vil ha det helt fint, forsikrer David Vienna, mannen bak nettsiden og pappa til tvillingene Wyatt og Boone. Vienna har ogs skrevet om hvordan han og kona strevde lenge med f barn fr de mtte f hjelp via IVF.

David Vienna har skrevet om det han mener er en ypperlig metode i Calm The F*ck Down som skal gis ut i 2015.

Det gjelder ta livet og forventningene litt mer med ro.

Metoden gr rett og slett ut p ikke sammenlikne verken seg selv som forelder eller barna med andre foreldre og deres barn.

- Urolig for at vennens barn kan alfabetet og ikke ditt barn? Ro for h...ned.

- Urolig for at du ikke er den moren eller faren du burde vre. Ro for h...ned.

- Blir du stresset nr barnet oppfrer seg litt flaut i offentlige rom? Ro for h...ned, skriver pappaen.

Iflge ham vil bde du og barna bli gladere om du utfrer metoden.

Ufordragelige barn

Pappabloggeren treffer forvrig den samme nerven som Side2-blogger Casa Kaos eller Marte Frimand-Anda gjorde da hun la ut innlegget Er det greit kjefte p andres barn.

I fora ble det nemlig diskutert om ikke ungene til Frimand-Anda rett og slett var ufordragelige.

Is p en hverdag? Ja, hvorfor ikke.

- Jeg kom nemlig til skrive at her hos oss er det lov hoppe i sofaen og turne i gardinene. Ja, ogs skrev jeg at under middagen er spagettien slanger, vannglassene badebasseng for bestikket, og ketsjupen promper, skriver Marte Frimand-Anda i innlegget.

Mange har reagert p at jeg skrev i innlegget at barna mine ikke trenger komme spise middag hvis de ikke vil. Og at de kan forlate bordet nr de nsker. Har dere tenkt p at dette kanskje ikke er et stort problem hos oss? At i ni av ti tilfeller kommer de og setter seg sammen med oss s snart maten str p bordet. Og sitter helt til alle er ferdige med spise. Hvorfor lage regler og tvang ut av ting som fungerer s godt uten?

I sommer har Aftenposten ogs kjrt p sitt prosjekt uperfekt for foreldre, som har ftt stor oppslutning.

Kanskje det er p tide med CTFD-metoden, som David Vienna forfekter?

Et sosialt eksperiment vi ikke aner konsekvensene av

http://www.tv2.no/a/5309642

Mari (14) har flyttet hver uke i seks r

Stadig flere foreldre velger dele barna 50/50 etter en skilsmisse. ? Et sosialt eksperiment som vi ikke aner konsekvensene av, mener fagfolk.

? I dag er det mandag og det betyr at jeg skal flytte fra mamma til pappa. Da m jeg pakke to til tre bager hver gang for ha med meg det jeg trenger til treninger og i hverdagen. Neste uke m jeg pakke alt p nytt og flytte fra pappa til mamma, forteller 14 r gamle Mari Bakke Ekenes.

Mari er t av stadig flere barn som m flytte hver uke, mellom to likestilte hjem, ett hos mor og ett hos far. De kalles 50/50-generasjonen, barn som lever i familier hvor foreldrene har gtt fra hverandre, og hvor foreldrene har delt omsorgsrett.

Se Vrt lille land p TV 2 Sumo

Skyldflelse

Sammen med tre andre jenter deltar Mari i en samtalegruppe for skilsmissebarn p Hedrum ungdomsskole. Her snakker de ut om hvordan det er leve i en bag, og flelsene rundt det leve n uke hos mor og n uke hos far.

? Jeg fikk skyldflelse da jeg dro fra den ene til den andre. Det var fordi en av dem mtte vre alene, forteller Lena Sttvig (14).

? Det er ganske stress holde p med de bagene hele tiden, pakke de og dra de med til et annet hus, sier Helena Evensen (14).

? Jeg har ikke lyst til bo mindre hos den ene enn hos den andre, jeg er like glad i begge to s jeg hadde ikke klart velge mellom dem, forteller Linnea Bredal (14).

Se reportasjen fra Vrt lille land i videovinduet:

? Redd for sre foreldre

Ungdommene, som forteller sin historie i reportasjemagasinetVrt lille landp TV 2, forteller om dilemmaet mange barn lever i. De vil gjerne ha innflytelse p hvor de skal bo og hvilken samvrsordning de skal ha. Men det er samtidig umulig for mange velge.

? Du er jo glad i foreldrene dine og du vil ikke sre dem du er glad i. Det er nok derfor de fleste ikke tr si noe, fordi man er redd for sre dem man er glad i, sier Mari.

Flg Vrt lille land p Facebook her

Helsesster Inger Marie Otterdal, som leder samtalegruppen de fire jentene deltar i, kjenner godt igjen beskrivelsen. Mange foreldre lar det vre opp til ungene bestemme hvor de skal bo, srlig nr de blir ungdommer. Men det er ikke enkelt fortelle den ene forelderen at en vil bo mest hos den andre. Hun mener det er foreldrene som m ta den endelige beslutningen.

? Det mange ungdommer sier hos meg er at de nsker f lov til si noe om hvordan de vil bo, men at de ikke nsker ha det siste ordet. Det er ikke som har skrevet under p den samvrsavtalen. Det er foreldrene som m ta den avgjrelsen, ellers blir det for vanskelig for dem, forteller Otterdal.

Sosialt eksperiment

Otterdal forteller at mange barn aldri har pratet med noen om foreldrenes skilsmisse og hvordan deres eget liv blir forandret.

? Verken til venner eller til foreldrene, fr de har kommet i en samtalegruppe p ungdomsskolen.

Stadig flere velger 50/50-ordning for barna sine, men at dette er den frste foretrukne ordningen er et relativt nytt fenomen.

? Det er jo et sosialt eksperiment se hvordan det kommer til g nr s mange barn vokser opp p den mten, forteller psykolog Trine Eikrem.

Hun er leder for Enerhaugen familievernkontor i Oslo, og mener det er viktig at foreldrenes valg er styrt av hva som er barnets beste.

? Med en gang de begynner kjenne etter p rettferdighetsprinsipp og likhet og tenker hva er bra for oss?, da er det viktig ta et steg tilbake og kjenne etter hva som er best for barnet, forteller hun.

? Jeg har aldri mtt noen barn som sier at de egentlig er mer glad i pappa eller mamma, s det er s synd at foreldre er redd for det og kjemper s flt for den rettferdigheten, for det er ikke det det handler om, sier hun videre.

Savner ssken

50/50-generasjonen brer tunge bager, og mange brer ogs p savn. Mange av barna har eldre ssken som har brutt ut av ordningen.

Mari sin bror bor kun hos faren, mens Mari flytter frem og tilbake.

? Det er vanskelig vite at man bare ser broren sin annenhver uke, forteller hun i samtalegruppen.

I samtalegruppen blir de fire 14 r gamle jentene bedt om skrive ned hva de gjerne skulle hatt annerledes i hverdagen. Savnet etter eldre ssken er noe som gr igjen:

Jeg skulle nske at jeg s broren min oftere, selv om han er gutt og eldre og jeg er jente og mindre. Han er en god sttte og vi har et tett forhold

Jeg skulle nske at jeg og ssteren min hadde lik samvrsordning

Jeg skulle nske at jeg s broren min mer.

Jeg skulle nske at pappa bodde nrmere mamma.

? Passer for godt for foreldrene

For de fleste foreldre er ideen om selv flytte frem og tilbake mens barna bor fast i n bolig, en fremmed tanke.

? Jeg har prvd det, det frste halve ret vi var skilt, at det var vi som flyttet ut og inn. Det var ikke lett. Jeg hadde ikke orket det like lenge, forteller Thomas Bredal.

Han deltar p pappakveld hos helsesster Inger Marie Otterdal.

? Hva var det som var den strste utfordringen?

? Tilhrighet p en mte, at du ikke vet hvor du er, at du ikke hrer hjemme noen steder.

Voksne orker ikke alts ikke bo 50/50. Kirsti Haaland er psykolog, forsker og forfatter. Hun har en klar oppfatning av hvorfor stadig flere barn bor 50/50.

? Delt omsorg passer veldig godt for de moderne voksne. Du kan vre mor og far og ha familie og ha det koselig n uke, og neste uke kan du vre p jobben og ha kjreste, forteller hun.

Hun advarer ordninger som passer best for foreldrene.

? Nr det begynner passe for godt for voksne, da tenker jeg at det er vanskelig for de voksne se hva som er bra for den lille gutten eller jenta.

Lite fokus p negative konsekvenser ved plassering

Les hele artikkelen her: http://www.advokatsylte.no/rett-og-urett/avskjaering-i-norsk-barnevern


OMSORGSOVERTAKELSE NR VILKRENE ER OPPFYLT

-lite fokus p negative konsekvenser ved plassering.

Norsk barnevernpolitikkinnebrer at det offentlige skal overta omsorgen, dersom foreldrene er ute av stand til st for dette selv -eventuelt ved bruk av hjelpetiltak.

Det er skrevet mye om hva som ligger i disse vilkrene, og det er ikke meningen gjre det samme her. Her skal jeg kort poengtere det tredje og siste vilkret, nemlig plikten til vurdere om barna ved en omsorgsovertakelse vil f det bedre som flge av flyttingen.

Utgangspunktetbr vre at det ikke vitenskapelig grunnlag for hevde at barn som er utsatt for omsorgssvikt, alltid vil f det bedre ved f et nytt hjem.

Sist sommer holdt Karen J. Skaale Havnen en prveforelesning om sin doktorgradsdisputas for PhD-graden ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap ved NTNU (24. mai 2013). Her berrte hun delvis dette temaet i avhandlingen som hadde tittelen Mellom psykisk helse og barnevern. Ein studie av psykiske vanskar hos barn plasserte utanfor heimen; frekomst, variasjon og utvikling. Hennes tangering av temaet er relevant, selv om den ikke var av juridisk karakter.

Havnen fastslo det antakeligvis alle er kjent med, nemlig at barn som er plasserte hos det offentlige har strre mengde problem av ulik art enn det andre barn har.

Videre nevnte hun at et "hovudfunn er at mange av barna som hadde vanskar d dei kom inn i barnevernet ogs fr problem som voksne, selv etter langvarige plasseringer i fosterhjem eller p institusjon".

Hun viste ved denne pstanden til at bde norske (Clausen & Kristofersen, 2008) og svenske registerunderskelser (Vinnerljung, Franzen, Hjern, & Lindblad, 2010) og populasjonsunderskelser (Vinnerljung, Sundell, Lfholm, & Humlesj, 2006) av tidligere registrerte barnevernsbarn "har funne at barn med tiltak fr barnevernet (bde tiltak i heimen og plasseringstiltak), kjem langt drlegare ut som unge vaksne, enn adopterte barn og samanlikningsgrupper av barn utan tiltak fr barnevernet. Dette gjeld p ulike livsomrde som helse, utdanning, arbeidstilknyting, kriminalitet, det bli tenringsforeldre etc."

I flge Havnen viser dessuten norske studier at bare 2 av 10 barnevernsbarn fra fosterhjem, fr en "vellukka" karriere senere i livet, i forhold til for eksempel skolegang, arbeidsforhold etc.

Havnen drftet s dette, og nevnte at plassering av barn med problem ikke lses i srlig grad ved bruk av tiltak som omsorgsovertakelse og plassering utenfor hjemmet. Blant annet uttalte hun at:

"Funna om usikre samanhengar mellom flyttingar og barns fungering og relasjonar, har frt til at fleire forskarar har reist sprsml ved om prinsippet om stabilitet i plasseringar br nedtonast, til fordel for eit sterkare fokus p barns relasjonar og tilhyrsle i familien (Andersson, 2009; Barber & Delfabbro, 2005; Fernandez & Barth, 2010; Whittaker, 2010). Som Barber og Delfabbro uttalar, kan iveren etter permanente (eller stabile) omsorgsalternativ vera eit uttrykk for dei vaksne sine behov for administrativ og lovmessig klarleik, meir enn for barna sine behov for kvalitativt gode relasjonar og omsorgssituasjonar."

Havnen poengterer helt riktig at det i Norge ikke har vrt en debatt om effekten av omsorgsovertakelse, slik enkelte andre land har hatt.

Barnevernloven bryter med menneskerettighetene

http://www.advokatsylte.no/rett-og-urett/alle-slektninger-av-barnet-kan-ha-partsrettigheter-i-en-barnevernsak

BARNEVERNLOVEN BRYTER MED MENNESKERETTIGHETENE

- BEGRENSER ULOVLIG SLEKTENS RETTIGHETER

fb

Advokat Olav Sylte - 20.08.14 20:00-olav@advokatsylte.no


Barnevernloven(par. 4-19, 4. ledd) angir postitivt hvilke slektninger av barnet som kan f partsrettigheter; ved oppstille som vilkr bl.a. at de biologiske foreldrene m vre dde eller at de ikke skal ha rett til samvr i det hele tatt. Alternativt at de biologiske foreldrenes samvr blir fastsatt svrt begrenset (eks. en eller to ganger i ret).

Denne begrensningen i norsk barnevernlov antas vre i strid medEMK art. 8om retten til familieliv.

EMK art. 8 gr foran barnevernloven hvor det er motstrid, og slektninger kan derfor pberope seg EMK art. 8 direkte som grunnlag for partsrettigheter, jf.menneskerettighetsloven par. 3som angir dette.


Barnevernloven 4-19 om slektningers begrensninger er ulovlig etter sin ordlyd, og skal i flge Hyesterett tolkes utvidende ut fra lovgivers antatte intensjoner - og uansett i henhold til menneskerettighetsloven som plegger dette i par. 3 i forhold til nevnte forstelse av art. 8. Dette gjelder ikke bare besteforeldre som de aktuelle sakene har dreid seg om, men kan ogs gjelde onkler og tanter og andre slektninger av barnet.



Les hele artikkelen: http://www.advokatsylte.no/rett-og-urett/alle-slektninger-av-barnet-kan-ha-partsrettigheter-i-en-barnevernsak

Foreldreopprret

http://www.aftenposten.no/amagasinet/Foreldreopproret-7624562.html#.U9JpPvl_t59

Foreldreopprret

N er vi lei av vre perfekte foreldre. Endelig er det greit spise pizza foran TV.

- I dag skal vi se p Shrek. Og jeg klarer skru p TV-en!

Fire r gamle Ea rigger seg fornyd til i sofaen i den brune tomannsboligen i Asker. Mamma Tuva Jorfald dekker salongbordet. Tomater, salat, avokado, ketchup og en varm, nystekt Grandiosa. Vr s god: middagen er servert!

- Vi spiser stort sett her hver dag, medgir singelmammaen, som holder ferdigmatfanen hyt. Plser, taco og Fjordland, som tilbereder seg selv mens hun fr seg ti minutter i en hagestol. Hos dem funker ikke potetmiddag p kjkkenet.

- Ea og jeg var s slitne etter dagen at det ble kastet mat, skreket og hylt. I stua snakker vi om det vi ser p skjermen mens vi spiser.Barn tler en del plser, fiskekaker og TV-titting. De tler det utrolig mye bedre enn de tler mdre som dr av hjerteinfarkt p grunn av stress!

Nok n

Dagens foreldre kjrer hit. Fakter dit. Leser hyt. Synger falskt. Bygger Lego. Tegner prinsesser. Fr vi teller til ti, p norsk og engelsk, og legger ferien til en dyr dyrepark.

I sin nyeste bok Fdt feminist spr forfatter Marta Breen om vi er blitt en generasjon som er s opptatt av vre gode foreldre at vi tror vi m vre ungenes lekekamerater, og frykter at det ikke teller som samvr vre i samme rom som dem, med mindre vi sitter p gulvet og pusler.

Nr mamma setter seg ved PC-en, vet Ea og hunden Tom at hun er utilgjengelig for en stund.

FOTO:Monica Strmdahl

I mange r har bokhandler og medier pepret oss med gode oppdragerrd og det siste innen pedagogiske modeller, mens mammanettforumene har gjort foreldreskap til en olympisk gren. N mener mange det er gtt for langt.

Kunsten overleve

Opprret har startet, bde i Norge og andre land. Kjendiser, forfattere og bloggere, som Gunhild Dahlberg, Heidi Linde, og Suzanne Aabel, har alle opponert mot de mange kravene til dagens foreldre. Srlig til mammaer.

I fjor skrev skuespilleren Henriette Steenstrup boka Verdens beste mamma - not, og slo et slag for legge lista litt lavere. En blogg som Antisupermamma handler ikke om rosa prinsessekaker og ste barnesmil, men om mislykkede Toro-saker og kunsten overleve.

Selv den norske stat ser ut til synes at nok er nok.

I en artikkel p nettsidene sine skriver Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: "Vi har ftt en foreldregenerasjon som gjr alt for sine barn, p en mte som undergraver barnas autonomi og individualitet, heller enn styrke den. Da skjer det paradoksale at foreldrene gjr sine barn en bjrnetjeneste i bestrebelsen etter vre gode foreldre. Resultatet blir barn og unge som har urealistisk hye forestillinger om seg selv, og uforholdsmessig lite repertoar til takle de naturlige pkjenningene og belastningene som livet byr p."

- Fritt tolket: Barn som fr full oppmerksomhet hele tiden, kan komme til bli ufyselige folk, sier Tuva Jorfald.

Gjr som pappaen til Alberg berg

NRK-journalisten er en av dem som sier stopp en halv. Til hsten kommer hun med boken Singelmammas guide - ikke til lykke, men til hvordan ha det ganske fint, ved slappe av litt mer og senke ambisjonene.

Etter fire r som alenemor har Tuva kommet til at det m vre lov lese avisen i sofaen etter middag, mens datteren ser mer TV eller leker for seg selv. Nr hun setter seg foran PC-en med lesebriller og er pappaen til Albert berg, vet Ea at hun er utilgjengelig for en stund.

For uten egotid (de sekundene man fr lov sitte alene p do teller ikke!), er ikke Tuva noen god mor. Da kjennes det bare som om hun vasser rundt i en skog av rot, matpakker og handleposer og lurer p hvor hun selv er blitt av.

- Jeg tror at det ha et liv utenom barna gjr en til en bedre forelder. S kan man heller vre heltpetterp, sier hun.

BARN SOM FR FULL OPPMERKSOMHET HELE TIDEN, KAN KOMME TIL BLI UFYSELIGE FOLKTuva Jorfald

Hun og datteren har hatt noen liksom-hyggelige sndagsturer til Frognerparken som ble mislykket, fordi Tuva var sliten og Ea grinete. N flater de heller ut, hvis Tuva er helt kjrt.

- Noen helger tilbringer vi store deler av tiden i sofaen, med kakao og Non stop. Jeg fr masse likes nr jeg poster snt p Facebook. Jeg tror mange synes det er deilig hre at det er flere som ikke har vrt i skogen og lrt barna navn p planter og dyr.

Dropper det uviktige

- Fr du aldri drlig samvittighet?

- Egentlig ikke. Jeg vet at datteren min kjenner seg elsket, og Ea og jeg gjr masse fint sammen ogs, med PC og mobil fullstendig av. Da fr det vre greit at jeg kommer heseblesende med ferdigmat fra McDonalds eller en pose ostepop til sommerfesten i barnehagen, innimellom glemmer turdagen og gang p gang fr karnevalsjokk rett fr jeg skal legge meg.

For meg handler det vre en god mor om vre tilstede og gi av seg selv nr det gjelder, ikke om sitte sur og sliten p et teppe og briefe med hjemmelaget mat. Alle m f gjre det som gir dem noe, men noen sliter seg ut p skulle klare alt. Det gjelder ikke kaste bort tiden p det vitrorforventes av oss. Mye av det handler bare om fasade.

All joy and no fun

En annen som mener moderne foreldre er p ville veier, er Jennifer Senior, prisbelnt journalist og redaktr i New York Magazine. Etter ha intervjuet middelklasseforeldre over hele USA, ga hun i vr ut bokaAll Joy and No Fun: The Paradox of Modern Parenthood,som raskt ble en bestselger. Hvis barn er livets strste lykke, spr Senior, som kommer p norsk i september, hvorfor opplever s mange det som enkrise vre forelder?

Jennifer Senior holder foredrag om moderne barneoppdragelse.

FOTO:Ryan Lash

Forfatteren mener det er trekk ved det moderne samfunnet gjr at dagens foreldre opplever kostnadene ved ha barn som tyngre enn fr.

ha hyere forventninger til hva livet og barna skal gi oss, og vre vant til shoppe i livsstiler og se p selvutvikling og lykke som personlige rettigheter, gjr oss drlig forberedt p den langvarige selvoppofrelsen det oppdra barn krever, hevder hun. Dessuten skal dagens foreldre forholde seg til at barns status har skutt i vret med rakettfart, poengterer en anmelder i London Review of Books.

ECONOMICALLY USESLESS, BUT EMOTIONALLY PRICELESSSosiologen Viviana Zelizer om dagens barn

Helt frem til andre verdenskrig jobbet ogs barn i vestlige land p jordene og fabrikkene og bidro til familiens konomi. I dag er de familiens fremste "kjledyr", ppeker Jennifer Senior, og siterer sosiologen Viviana Zelizer, som mener barn er blitt "economically usesless, but emotionally priceless."

I vr tid er det vre mamma og pappa blitt et perfeksjonistisk prosjekt vi bruker uendelig tid og penger p, til tross for at vi ikke aner hva vi forbereder de hpefulle p, i en global verden der fremtiden fremstr som rimelig ukjent.

Slutte stresse og vre mer hands-off, er Seniors resept. Senk forventningene til hva du trenger gi barna dine, og hva du egentlig forventer at de skal gi deg. ta ml av seg til oppdra lykkelige barn, er legge lista altfor hyt, mener hun. En byrde plegge seg selv som forelder, og en byrde for barn alltid skulle vre glade. Sett istedet din lit til at barna opplever lykke gjennom din kjrlighet og ting de opplever og mestrer.

Se Senior snakke om hvorfor s mange av dagens foreldre sliter seg ut p nettstedetTED.

Casa Kaos

I boken Godt nok for de svina som slo ned som en bombe i vr, skriver toppleder Anita Krohn Traaseth ikke bare om ledelse, men ogs om en familie som spiser middag ved kjkkenbenken. Filosofien om at innsatsen hennes fr vre god nok, gjelder ogs overfor barna.

Boken ligger p spisebordet til frilansjournalisten Marte Frimand-Anda. Ved siden av en vase med visne blader og to sokker i en vannflaske. Tobarnsmoren skriver en av Norges mest leste mammablogger, kaltCasa Kaos.

I huset p Raufoss har barnerommet umalt brystpanel og grnn tapet, badet rosa baderomsplater og vinduene fettmerker etter sm fingre. Fireringen Rasmus har akkurat kommet hjem fra barnehagen og balanserer p toppen av et hyt klatrestativ i stuen. Tre r gamle Pernille gr fortsatt rundt i uteskoene da hun fr stukket en middagsbrdskive i hnden.

Rasmus + Pernille + en pappeske = rotete, men gy!

FOTO:Monica Strmdahl

- Snn er det i Casa Kaos, konstaterer pappa Sjur Frimand-Anda trt, mens han prver lage leke-armringer av noen plastposer: - Svm eller d.

Sluttet pynte cupcakes'ene

Da hun inns at hun ble utslitt av sine egne forventninger og tanken p hva alle andre skulle synes, gravla Marte Frimand-Anda fasaden. Sluttet pynte cupcakes'ene og utsatte oppussingen.

Men da hun innrmmet i et intervju i dagbladet.no at hun syntes det var kjedelig bygge Lego, ble det ramaskrik. Da hun blogget at hun prvde f datteren til leke selv, snn at hun kunne sitte med en kaffekopp og en avis p lekeplassen, fikk hun kritikk.

- I starten sa leserne rett ut at de syntes jeg var en forferdelig mor. De kunne ikke fatte at jeg kunne ha ansvaret for to barn. Men noe har endret seg de siste to rene. N er det mer lov gjre ting litt annerledes, opplever bloggeren, som har fire tusen lesere hver dag, og opplever at leseren nsker noe de kan identifisere seg med.

- MANGE OPPDRAR BARNA S RIKTIG AT DET BLIR FEIL

Marte Frimand-Anda kaller huset sitt Casa Kaos. Bli med p omvisning hjemme hos familien som har bestemt seg for ikke bry seg om fasaden.

Slipper barna fri

Hun og ektemannen har lagt lista ned med tanke p hvor mye de flger opp ungene, og p hvor sikkerhetsorientert de skal vre. I Casa Kaos er de for bilbelter, redningsvest og nett p trampolinen. Utover det, har Rasmus og Pernille frie tyler.

De bestemmer selv hvor hyt de vil klatre og hvor fort de vil lpe. I helgene setter foreldrene p snnen en sykkelhjelm, og s ser de ikke mer til ham. Fireringen fr henge med kompisene og leke fritt i nabolaget. I stedet for fotflge ham, har foreldrene prentet inn trafikkreglene.

- Hva han gjr ute, vet jeg egentlig ikke. Men han kommer n hjem nr han blir sulten, ler Marte, som er opptatt av gi barna den friheten hun hadde som liten.

Fire r gamle Rasmus fr sparkesykle fritt i nabolaget p Raufoss. Foreldrene stoler p at han passer seg for biler.

FOTO:Monica Strmdahl

- Det har skjedd utrolig mye med barndommen p bare n generasjon, som det er verdt tenke over.Personlig synes jeg trygghetstyrraniet har gtt altfor langt. Vi nsker ikke fortelle barna vre at verden er farlig. Vre grenser gr ved alvorlig skade, ikke ved en brukket arm. Likevel har ingen av dem skadet seg, og de er veldig motoriske.

Gr i barnehagen i badedrakt

En av de setningene Sjur sier oftest, er: "Det klarer du selv". Han og Marte sitter sjelden p gulvet og leker. Om morgenen kler Pernille p seg selv, og kommer gjerne i barnehagen i strmpebukse og badedrakt. Blir det konflikter, prver de voksne la barna ordne opp egenhnd. Nr de blir eldre, m de gjerne begynne p fritidsaktiviteter - s lenge de kommer seg dit selv.

- Fr dere aldri drlig samvittighet?

Sjur og Marte rister p hodet.

- Min opplevelse er at barn er flinke til si fra nr de trenger oppmerksomhet, sier Sjur. - Vi forventer noe av dem, prver lre dem gode verdier og gir dem masse kjrlighet. Men jeg synes ikke det er riktig at foreldre skal legge alt til rette og sette barna i sentrum for livene sine. Alt kan ikke vre pedagogisk rett. Vi kan ogs dra p skogstur, men de beste helgene er i grunnen nr vi bare er hjemme, ungene lper ut og inn hos naboen, og vi voksne kan synke hen med en bok i sofaen.

Sjur og Marte Frimand-Anda lar barna lpe fort og klatre hyt. -Jeg tror det er viktig sile ut styen fra alle rdene og flge hjertet sitt, sier Marte.

FOTO:Monica Strmdahl

- Frykter dere at dere ikke ruster barna godt nok for fremtiden?

- I vre yne er det akkurat det vi gjr, sier Marte. - Vre barn fr prve og feile, teste ut ting og ordne opp selv. Mange barn i dag fr ikke lov til kjenne p vanskelige flelser. De skal slippe kjede seg, vre lei seg eller sinte. Hvilke redskaper har de da til mte voksenlivet, hvis foreldrene har gtt foran og ryddet unna alt det vonde? Jeg tror grunnen til at mange foreldre er s slitne i dag, er at de gjr foreldrerollen vanskeligere enn den er.

EKSPERTENS HJERTESUKK

- Livet har ikke sikkerhetsnett

Sosialantropolog og Aftenposten-spaltist Thorgeir Kolshus mener man skal vre modig for trre st for en mer avslappet barneoppdragelse i Norge.

- Det gr fortsatt an si med en viss troverdighet at en lar barna sine klatre i trr, fordi de lrer seg beregne risiko. Men ikke flge dem tett opp er veldig uglesett, i en tid der det gjelder finne ut hvor akkurat ditt barns talent er begravd. Dagens barn skal ikke bli sitt beste, de skal bli best. Derfor eksponerer vi dem for ti ulike idretter og fire kunstarter. Noe annet er nrmest et uttrykk for drlig omsorgsevne.

SELV P VLERENGA P OSLO ST ER FORELDRENE BEKYMRET FOR AT TOMATSUPPEN P SFO IKKE ER LAGET FRA BUNNEN AVSosialantropolog Thorgeir Kolshus

- Hvorfor er vi blitt s redde for gjre feil og ikke vre nok tilstede?

- Med barn flger kaos og bekymringer. Da tror jeg vi fr behov for kontrollere det lille vi kan.I hp om at det rette svaret skal finnes, sker vi forskningsbasert kunnskap og mister tiltroen til egen vurderingsevne.

finne frem til den rette solkremen og den sunneste maten signaliserer til omverdenen at en har kunnskap om det beste for barna sine, og rd til kjpe det. Slik viser du bde sosial tilhrighet og at du er en god forelder.

De reddeste fr sette standarden

Sosialantropologen mener profesjonaliseringen av foreldrerollen sammen med sterke, kommersielle krefter driver oss ut i ytterligheter.

- Unger flest er veldig tilpasningsdyktige. Du skal legge alvorlige hindringer i veien for delegge dem. Likevel er bekymringen p barns vegne blitt den nye mlestokken p vr moral.

I dag er du en god forelder dersom du hele tiden ser barnet ditt, og forutser hvor det kan komme til skade seg. Selv p Vlerenga p Oslo st, der jeg bor, er foreldrene bekymret for at tomatsuppen p SFO ikke er laget fra bunnen av. I dag er det de galeste og mest bekymrede blant oss som fr sette standarden. N m noen rope varsku: Du dreper ikke barnet ditt med posesuppe!

Trebarnsfaren er mer bekymret over at barn i dag har s liten tid alene, uten voksnes overoppsyn.

- Hva skjer nr de ikke lenger fr tid til oppleve at de ikke mestrer ting, og m finne nye lsninger selv? Til oppdage at de holder p gjre noe dumt, og dermed f sjansen til stoppe seg selv i tide? Barn trenger erfare at det ikke alltid er noen som hjelper eller korrigerer dem. At livet ikke er utstyrt med et sikkerhetsnett.

Vil du dele ditt kaotiske familieliv eller din uperfekte ferie med Aftenpostens lesere? Merk bildene med#prosjektuperfektog del dem p Instagram, Facebook eller Twitter.

Mammaen som turte.. Og VANT!



SYSTEMSVIKT I BARNEFORDELINGSSAKER

Les hele artikkelen her: http://www.advokatsylte.no/rett-og-urett/samspillet-mellom-juss-og-psykologi

SYSTEMSVIKT I BARNEFORDELINGSSAKER

Professor og psykolog krever systemendring og opplring av aktrene som arbeider med barnefordelingssaker.

Av advokat Trond Wland - 15.03.14 17:48 -trond@advokatsylte.no

I en nylig publisert artikkel hevder Professor Trude Haugli og psykolog Grete Nordhelle, at det kreves en endring i norsk rettssystemt for behandlingen av barnefordelingssaker.

De sakkyndigevelges ofte ut fra dommerens egne erfaringer og ikke ut fra et kvalitetssystem, som sikrer at vedkommende har ndvendig kompetanse p omrdet (for eksempel
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sittregisterover godkjente sakkyndige).

Ikke sjelden stilles diagnoser og fremsettes pstander om foreldre, p grunnlag av svrt kortvarige samtaler med disse. Dersom de som sakkyndige gir uttrykk for tvil - endatil om fremtidige forhold - s blir de likevel presset til gi klare svar som passer inn som juridiske svar, skriver de i artikkelen som er blitt publisert i siste utgaven av Lov og Rett.




Alle slektninger av barnet kan ha partsrettigheter i en barnevernsak

http://www.advokatsylte.no/rett-og-urett/alle-slektninger-av-barnet-kan-ha-partsrettigheter-i-en-barnevernsak

BARNEVERNLOVEN BRYTER MED MENNESKERETTIGHETENE

- BEGRENSER ULOVLIG SLEKTENS RETTIGHETER

fb

Advokat Olav Sylte - 20.08.14 20:00-olav@advokatsylte.no


Barnevernloven(par. 4-19, 4. ledd) angir postitivt hvilke slektninger av barnet som kan f partsrettigheter; ved oppstille som vilkr bl.a. at de biologiske foreldrene m vre dde eller at de ikke skal ha rett til samvr i det hele tatt. Alternativt at de biologiske foreldrenes samvr blir fastsatt svrt begrenset (eks. en eller to ganger i ret).

Denne begrensningen i norsk barnevernlov antas vre i strid medEMK art. 8om retten til familieliv.

EMK art. 8 gr foran barnevernloven hvor det er motstrid, og slektninger kan derfor pberope seg EMK art. 8 direkte som grunnlag for partsrettigheter, jf.menneskerettighetsloven par. 3som angir dette.


Hvor er humaniteten?

http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/eicsalvesen/

Click here

Einar C. Salvesen

Hvor er humaniteten?

Publisert5 mai

skape tillit i forhold til endrede oppdragelsesmetoder og forhold mellom barn og voksne, krever tid, dialog og respekt - og ikke minst empati.

I NRK-programmet Brennpunkt (8/4) s vi at noen utradisjonelle metoder tatt i bruk for tilbakefre barn til polske foreldre. Barnevernets omsorgsovertakelser av barn i Norge ble av hovedpersonen selv, tidligere parlamentsmedlem i Polen, Krystof Rudkowski, sammenlignet med Hitlerjugend og hundefangere. Slik rettferdiggjorde han kidnapping av barna for tilbakefring til foreldrene.

Overgrep fra det offentlige - nr det gjelder omsorgsovertakelse av barn - er noen ganger s alvorlige og virker s meningslst drlig begrunnet at det kan vre forstelig at enkelte kan bli desperate og er villig til g langt for f barna sine tilbake. Ellers lovlydige foreldrene mister all tro p systemets rettferdighet og fler seg forpliktet til bruke alle midler for redde sine barn. Dette kan dreie seg om sivil ulydighet overfor et system som, i langt flere saker enn vi nsker tro, slett ikke fungerer til barnets beste. S lenge barnevernet i mange tilfeller har en s drlig, arrogant og udemokratisk dialog med folk fra andre kulturer som kanskje kommer til Norge med andre oppdragelsesmetoder enn vre, kan vi takke oss selv for at vi opplever diplomatiske kriser i forhold til andre nasjoner og total tillitskrise i forhold til vr egen innvandrerbefolkning.

skape tillit i forhold til endrede oppdragelsesmetoder og forhold mellom barn og voksne, krever tid, dialog og respekt - og ikke minst empati. Dette er ofte fravrende i norsk barnevern. Det m understrekes at jeg her ikke regner grov vold eller overgrep mot barn som del av akseptable oppdragelsesmetoder i vrt samfunn. I tilfeller der foreldre tar i bruk lette slag, refiker eller lste drer i oppdragelsesyemed, skal det erfaringsmessig lite veiledning til for at foreldre slutter med dette.

For belyse problematikken jeg ofte stter p, vil jeg skissere en case der jeg selv har vrt inne som veileder for en kurdisk far og hans lille snn. Da snnen var syv r, opplyste han ved en anledning til skolen at far hadde sltt ham. Skolen gikk da ikke til det naturlige skritt kalle far inn til en samtale, men meldte straks saken til barnevernet i bydelen der gutten bodde. Barnevernet trakk umiddelbart den slutning at gutten var utsatt for vold og han ble akuttplassert p barnehjem (siden i fosterhjem). Alt dette skjedde uten at barnevernet tok en ordentlig samtale med far og snn. De forskte ikke gi veiledning, eller komme i dialog og arbeide for holde den lille familien samlet (guttens mor var psykisk syk og far hadde omsorgen alene). Far ble ikke orientert om det som skjedde fr akuttvedtaket var et faktum. Han fikk en viss besksordning med tilsyn, men da han under besket skrev lapper til gutten om at han gjorde alt han kunne for f ham hjem igjen, ble besksordningen skret ned til et minimum.

Faren startet den lange kampen for f snnen sin tilbake og gutten ble etter to og et halvt r tilbakefrt til sitt hjem, takket vre at en fornuftig tingrettsdommer endelig gjennomskuet sakens sanne karakter. Undertegnede var sakkyndig i saken og fulgte opp familien i etterkant. De kjemper hardt for reparere skadene etter den lange atskillelsen og gutten viser tydelige tegn p traumatisering som flge av bortplasseringen.

Det hrer med til historien at barnevernet, i forbindelse med omsorgsovertakelsen, hadde politianmeldt faren for ha sltt sin snn ved et par anledninger. Staten gikk til sak mot faren og far fikk samfunnsstraff og en strre bot. Far, som var tungt belnt etter utgiftene han hadde hatt i forbindelse med rettssakene for f sin snn tilbake, mtte ut med ytterligere penger til den norske stat. Samfunnsstraffen p 60 timer mtte han ta ut i helgene fordi han ellers var i full jobb. Familien har lite nettverk i Norge, s den lille gutten mtte vre mye alene mens faren avtjente sin samfunnsstraff. I dette tilfellet, der det norske barnevernet virkelig kunne vre til hjelp for familien, var de totalt fravrende. Hvor er humaniteten i det norske systemet? Er det rart det er en tillitskrise mellom store deler av innvandrerbefolkningen og det norske samfunnet?

Det virkelige barnevernet

http://www.aftenposten.no/meninger/Det-virkelige-Barnevernet-6790863.html

Nina Witoszeks ppekninger om totalitre trekk ved det norske godhetsregimet, belyst gjennom en omsorgsovertagelse fra Barnevernets side, er blitt mtt med sterk kritikk.

For undertegnede, som har vrt involvert i en rekke barnevernssaker som sakkyndig psykolog, fagkyndig meddommer, veileder for Barnevernet m.m., er imidlertid Witoszeks fremstilling en mye strre del av den norske virkelighet enn vi nsker tro.

En annen erfaring

Nr barneombud Reidar Hjermann kritiserer Witoszek for ikke bygge p fakta i den saken hun anfrer som grunnlaget for sin kritikk, er han tydeligvis i den tro at faktagrunnlaget vanligvis er vesentlig bredere enn det hun antyder. Han gr ut fra at den faglige og vitenskapelige kompetanse og gode skjnn ivaretas gjennom Barnevernets lovplagte tilnrming. Etiske retningslinjer, tilsynsordninger, og uavhengige organer som skal godkjenne omsorgsovertagelse, forventes vre sikringsmekanismer som skal hindre justismord og brudd p menneskerettigheter. Slik vil vi gjerne ha tillit til at systemet fungerer, men undertegnedes erfaring er en helt annen, dessverre.

LES OGS

Godhetens tyranni

Dette er Tomasz og Marias skrekkhistorie.

Barnevernets og sakkyndiges oppgaver er srdeles krevende og fordrer hy kompetanse p en rekke omrder. Denne kompetansen er oftere enn vi venter fravrende i de intervensjons- og underskelsesprosesser som kreves i forbindelse med omsorgsovertagelse. Det fattes drlig funderte beslutninger som rammer de involverte meget hardt. Samtidig er spesielt sakkyndiges definisjonsmakt i rettssalen betydelig. Dommeren legger ansvaret over p de sakkyndige og slutter utve eget godt juridisk skjnn. Slik bygger den ene drlig funderte beslutningen p den annen.

Witoszeks fremstilling er alts slett ikke fremmed for oss fagpersoner som har gtt enkeltsaker nrmere etter i smmene og sett hvordan sikringsmekanismene i realiteten fungerer. En del familier, norske s vel som utenlandske rammes. Srlig hardt er det for de familier som ikke har store ressurser, hverken konomisk eller sosialt til fre sin egen sak og f gehr for denne gjennom rettsapparatet.

Ndvendig debatt

Nr Hjermann avslutter sitt innlegg med ppeke viktigheten av en debatt om hvilke utfordringer barnevernet str overfor, er jeg mer enn enig. Det er p hy tid med en kritisk gjennomgang, ikke bare av Barnevernets arbeid og kompetanse, men like mye av de sakkyndiges metodebruk og observasjonsgrunnlag, deres frie status i forhold til barnevernet som oppdragsgiver, samt av rettsvesenets uavhengighet.

Witoszek skriver i sin kronikk 17 februar: I hver institusjon som er del av et stort, mektig system lurer et totalitrt regime ? et potensielt politbyr som foreskriver normer og fordriver innlevelse og medflelse. I mange tilfeller er det dessverre spikeren p hodet. Witoszek bidrar her til reise en viktig debatt som ikke br stilne fr vi ser realitetene i ynene og tr se kritisk p inkompetanse og maktkonstellasjoner i vrt eget samfunn.

Salvesen om Reedtz

http://nl.nrk.no/podkast/aps/20062/nrk_ekko_-_et_aktuelt_samfunnsprogram_2012-0327-0450_6346846401.mp3

Nom De Guerre

Nom De Guerre

35, Sola

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits